Mellomgulvet, også kalt diafragma, er en stor, flat muskel mellom brystkassen og magen. Denne muskelen spiller en viktig rolle i pustingen. Smerter rundt mellomgulvet kjennes som smerter under ribbeina, høyt i magen eller nederst i brystkassen. Noen ganger stråler smerten til rygg eller skulder.

Smerter i dette området betyr ikke automatisk at mellomgulvet i seg selv er årsaken. Rundt mellomgulvet ligger ulike organer, muskler og andre strukturer som kan gi lignende plager.

Hva er mellomgulvet?

Mellomgulvet danner skille mellom brysthulen og bukhulen. Over mellomgulvet ligger blant annet lungene og hjertet. Magen, leveren og andre bukorganer ligger under.

Under innpust trekker mellomgulvet seg sammen og beveger seg nedover. Dermed blir det mer plass i brystkassen og luft strømmer inn i lungene. Under utpust slapper muskelen av og beveger seg opp igjen.

I mellomgulvet finnes det ulike åpninger. Spiserøret og viktige blodårer går gjennom disse åpningene fra brystkassen til buken.

Hvordan kjennes smerter i mellomgulvet?

Plagene varierer fra person til person og avhenger av årsaken. Mulige plager er:

Stikkende eller skarp smerte under ribbeina.
En trykkende eller klemmende følelse rundt nedre del av brystkassen.
Smerter ved dyp innpust.
Smerter ved hosting, nysing eller latter.
Smerter ved bevegelse eller under trening.
Brennende følelse bak brystbenet.
Kortpustethet eller vansker med å puste dypt.
Smerter som stråler til rygg eller skulder.

Smerter ved pusting peker ikke alltid direkte på et problem i mellomgulvet. Også ribbeina, mellomribbe-musklene, lungehinnen og organer i øvre del av buken kan gi smerter i dette området.

Årsaker til smerter rundt mellomgulvet

Overbelastning av muskler

Tung bæring, mye hosting eller intensiv trening belaster musklene rundt brystkasse og mage. Dette kan gi smerter rundt de nederste ribbeina. Smerten øker ved dyp pust, rotasjon, bøying, hosting eller ved å spenne magemusklene.

Stikking i siden under trening

Den nøyaktige årsaken til en plutselig skarp smerte under ribbeina som oppstår under trening er ikke fullstendig kjent. Den medisinske betegnelsen er exercise-related transient abdominal pain. Det betyr treningsrelaterte forbigående magesmerter.

En slik (Zo’n) stikking i siden oppstår oftere kort tid etter mat eller drikke. Smerten forsvinner som regel ved å roe ned eller stoppe helt med treningen.

Magesyre og mageplager

Magesyre som strømmer tilbake i spiserøret gir en brennende eller trykkende smerte bak brystbenet eller høyt i magen. Plagene øker etter måltider, ved foroverbøying eller i liggende stilling.

Mellomgulvsbrokk

Ved et mellomgulvsbrokk, også kalt hiatus hernia, glir en del av magesekken opp gjennom åpningen for spiserøret. Et mellomgulvsbrokk gir ikke alltid plager. Noen opplever halsbrann, sure oppstøt, smerter bak brystbenet eller en metthetsfølelse etter måltider.

Til tross for navnet er det som regel ikke en rift i mellomgulvet. Åpningen som spiserøret går gjennom er bare litt større enn normalt.

Problemer med lungene eller lungehinnen

Betennelse eller irritasjon i lungene eller lungehinnen kan gi smerter nederst i brystkassen. Plagene forverres ved dyp innpust eller hosting. Feber, hosting og kortpustethet kan passe med en tilstand i luftveiene eller lungene.

Problemer i organer i øvre del av buken

Magen, leveren og galleblæren ligger tett inntil mellomgulvet. Problemer i disse organene kan derfor gi plager som kjennes som mellomgulvssmerter. Smerten sitter ofte høyt i magen eller under ribbeina.

Et slag eller fall

Et hardt slag mot brystkasse eller øvre del av magen kan irritere eller skade ribbeina, musklene eller andre strukturer rundt mellomgulvet. En alvorlig skade av mellomgulvet er sjelden og oppstår som regel etter en alvorlig ulykke.

Smerter ved dyp pust

Smerter rundt mellomgulvet merkes ofte ekstra ved dyp innpust. Mellomgulvet beveger seg ved hver pust. Også ribbeina, mellomribbe-musklene og lungehinnen beveger seg da.

Smerter ved dyp pust kan blant annet skyldes overbelastede muskler, en knekt eller brukket ribbein eller irritasjon i lungehinnen. Ved plutselige eller sterke smerter, tungpustethet eller rask forverring bør du alltid kontakte lege (fastlege).

Utredning

Fastlegen spør hvor smerten sitter, når plagene oppstår og hvilke bevegelser som påvirker smerten (beïnvloeden). Også tilleggssymptomer spiller en rolle, som:

Tungpustethet.
Hoste eller feber.
Halsbrann.
Kvalme.
Vansker med å svelge.
Smerter under anstrengelse.
Nylig uhell/ulykke.

Deretter kan fastlegen undersøke brystkasse og mage og lytte på lungene. Ved mistanke om en tilstand i lunger, hjerte eller bukorganer kan det noen ganger følge blodprøve, et røntgenbilde (röntgenfoto), ultralyd eller andre tilleggsundersøkelser.

Behandling

Behandlingen avhenger av årsaken. Muskelsmerter eller stikking i siden avtar som regel av seg selv. Midlertidig mindre belastning og rolig aktivitet hjelper restitusjonen.

Ved halsbrann kan endringer i kost og livsstil noen ganger være nødvendig for å redusere plagene. Lege kan eventuelt anbefale syrehemmere. Et mellomgulvsbrokk uten alvorlige plager trenger som regel ingen behandling.

Ved plager fra lunger, hjerte eller bukorganer rettes behandlingen mot den underliggende tilstanden.

Når bør du kontakte lege?

Ta kontakt med fastlegen hvis:

Smertene varer lenger eller stadig kommer tilbake.
Plagene gradvis blir verre.
Dyp pusting gjør vondt over tid.
Smertene opptrer sammen med hoste eller feber.
Det ofte er halsbrann, svelgvansker eller kvalme.
Plagene har oppstått etter et hardt slag eller fall.

Ring straks fastlegen eller nødnummeret ved plutselig sterke brystsmerter, uttalt tungpustethet, besvimelse eller smerter som stråler til arm, kjeve eller rygg. Også svetting og kvalme i kombinasjon med brystsmerter krever rask medisinsk vurdering.

Smerter i mellomgulvet