Triggerfinger Triggerfinger / stenoserende tenosynovitt

Når en finger har vanskeligheter med å strekkes ut og plutselig glipper opp med en rykkende bevegelse, er det sannsynligvis snakk om en triggerfinger. Dette skyldes en lokalt fortykket sene som glir gjennom en trang tunnel i håndflaten.

Når tommelen er rammet kalles det trigger-tommelfinger eller springtommelfinger.

Senene som bøyer fingrene ligger i håndflaten. De løper gjennom små tunneler som kalles "pulleys". Disse holder senen på plass under bevegelse.

Hvis det oppstår en lokal fortykning (kul) i bøyessenen, kan det hende at senen ikke lenger passer godt gjennom tunnelen. Dette gir særlig problemer ved utstrekking av fingeren. Senen må da gli gjennom tunnelen, blir først hindret og glir så plutselig gjennom.

Problemet befinner seg nesten alltid ved tunnelen rett under starten av fingeren. Men pasienten kan oppleve at smertene kommer fra en høyere del av fingeren, siden senen beveger de mer proksimale fingerleddene.

Triggerfinger forekommer oftere hos kvinner. Tilstanden ses hovedsakelig hos personer mellom 40 og 70 år, og hos barn under 6 år.

Symptomene starter som regel med ubehag eller smerte rett under starten av fingeren. Deretter hindres den normale og glidende bevegelsen av bøyessenen ved bøying og strekking av fingeren.

Fordi senen stadig blir klemt i pulleyn, oppstår en betennelsesreaksjon i området. Dette fører igjen til større hevelse, som gjør det enda vanskeligere for senen å bevege seg. Slik vedvarer eller forverres symptomene.

Diagnosen er som regel enkel å stille, fordi denne tilstanden har svært karakteristiske symptomer. Etter en samtale og fysikalsk undersøkelse av hånden blir det som oftest raskt klart om det er snakk om en triggerfinger. Legen eller fysioterapeuten kjenner etter der senen låser seg, og ber pasienten om å bøye og strekke fingeren aktivt. Tilleggsundersøkelser er ikke nødvendig.

Hvis plagene har vart kort tid avventes utviklingen. Hvis det ikke skjer en forbedring, kan en kortikosteroidinjeksjon (betennelsesdempende medisiner) vurderes. Dette lindrer i de fleste tilfeller symptomene. Dersom dette ikke hjelper, kan pulleyen deles kirurgisk slik at senen igjen kan gli fritt.

Peters-Veluthamaningal, C., Willems, W., Smeets, J.G.E., Windt, D.A.W.M. Van der, Spies, M.N., Strackee, S.D., Vos, K., Wind, L.A. & Geraets, J.J.X.R. (2010) NHG-Standaard. Hand- en polsklachten Huisarts Wet. 2010:53(1):22-39.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.