Bekhterevs sykdom Ankyloserende spondylitt, Spondylitis ankylopoetica

Bekhterevs sykdom er en tilstand der leddene i bekkenet og ryggraden blir betente. Dette fører til smerte og stivhet i ryggen og andre ledd.

Bekhterevs sykdom er oppkalt etter en russisk lege som var den første til å beskrive lidelsen. Andre navn som ofte brukes er ankyloserende spondylitt og spondylitis ankylopoetica.

Ved ryggsmerter skilles det mellom to typer: uspesifikke ryggsmerter og spesifikke ryggsmerter.

Ved uspesifikke ryggsmerter finnes det ingen tydelig skade og ingen sykdom som er årsaken. Ved spesifikke ryggsmerter er det derimot en klar diagnose. Bekhterevs sykdom tilhører denne siste gruppen.

Tilstanden kjennetegnes av betennelser i hovedsakelig bekken- og ryggledd. Betennelsene starter som regel nederst i ryggen i SI-leddene og sprer seg deretter til ryggsøylen.

Som følge av betennelsen skades brusk og benstruktur. Til slutt forbenes bruskvevet. Dette fører til smerter og økende stivhet i ryggen.

Det er fortsatt ikke helt klart hva som forårsaker Bekhterevs sykdom. Ofte har flere familiemedlemmer diagnosen, noe som tyder på at arv kan spille en rolle. 90 % av alle med sykdommen har det såkalte HLA-B27-genet.

En mulig annen årsak er tidligere infeksjoner. Når immunforsvaret aktiveres for å bekjempe infeksjoner, kan det i etterkant bli overaktivt og angripe kroppens egne vev. Dette kan føre til Bekhterevs sykdom.

Sykdommen rammer både menn og kvinner like ofte. Den viser seg oftest i ung alder, vanligvis mellom 15 og 35 år. Bekhterevs sykdom rammer omtrent 1 av 500 mennesker.

I starten ligner symptomene på vanlige ryggsmerter, slik mange ofte opplever. Derfor blir de første tegnene ofte ikke gjenkjent, og det kan ta tid før riktig diagnose stilles.

For å stille diagnosen, vil legen høre pasientens historie og deretter gjøre en fysikalsk undersøkelse. Det stilles spørsmål om klagenes art, intensitet og eventuelle begrensninger.

Den fysiske undersøkelsen fokuserer på bevegeligheten i hofter, bekken og ryggrad. Det tas også hensyn til andre mulige tegn på sykdommen, som betennelser i sener, øyne og hud.

Ved mistanke om Bekhterev vil pasienten bli henvist til en revmatolog som setter den endelige diagnosen.

Dersom symptomene forverres og ligner mer og mer på Bekhterev, gjennomføres det ofte blodprøver. Her ser man etter betennelsesmarkører og om HLA-B27-genet er til stede. Dette gir ikke 100 % sikkerhet, men kan styrke mistanken.

I et (langt) fremskredet stadium kan røntgenbilder vise tydelige endringer i ryggraden, som sammenvoksinger i leddene og en karakteristisk krumning. En MR kan påvise leddforandringer tidligere, og er derfor svært verdifull i tidlig påvisning.

Dessverre finnes det foreløpig ingen kur for Bekhterevs sykdom. Smerte og stivhet kan imidlertid reduseres ved hjelp av smertestillende og betennelsesdempende medisiner.

For å bremse sykdomsutviklingen så mye som mulig, er det viktig å holde seg i bevegelse og trene regelmessig. Dette kan gjøres individuelt og/eller i gruppe, med eller uten veiledning av en fysioterapeut. Øvelsesbehandling har som mål å beholde eller øke bevegeligheten, samt forbedre holdning og livskvalitet. Dette må man fortsette med hele livet. I tillegg til trening er tilstrekkelig hvile viktig.

Fordi sykdommen i dag ofte oppdages tidligere og bedre medisiner finnes, skjer det sjeldent at ryggraden stivner helt. Likevel vil sykdommen forløpe i bølger. Perioder med få symptomer veksler med mer plagsomme perioder, og forløpet er derfor ulikt fra person til person.

Enkelte får større smerter og stivhet og utvikler seg raskere negativt enn andre. For å holde plagene under kontroll, er det viktig å oppdage sykdommen tidlig og starte rett behandling.

Øvelsene avhenger av hvilken fase sykdommen befinner seg i. For hver fase er det satt sammen et treningsprogram med øvelser for Bekhterevs sykdom.

Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
El, A. van der (2007) Manuele diagnostiek. Wervelkolom Rotterdam: Uitgeverij Manthel.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2013) Onderzoek en behandeling van de thorax Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Cleland, J. (2007) Orthopaedic clinical examination. An evidence-based approach for physical therapists Philadelphia: Saunders. Elsevier.