- Tilstander
- Blodpropp i benet
Blodpropp i benet Dyp venetrombose / DVT
Introduksjon
Et tromboseben er en tilstand der det dannes en blodpropp i blodårene i leggen. En slik blodpropp kan helt eller delvis blokkere blodåren.
Beskrivelse av tilstanden
Ved et tromboseben er det en blodpropp inne i en blodåre. Denne blodproppen kalles en trombe. En trombe er festet til blodåreveggen der den har oppstått. Den kan oppstå både i en vene og en arterie.
Koagulering er normalt viktig for å hindre blodtap ved skader. På skadestedet forvandles det flytende blodet til en geléaktig masse, som stopper blødningen og danner en skorpe.
Ved et tromboseben forårsaker blodproppen problemer i en vene i benet. Blodstrømmen hindres, og benet hovner opp og føles tungt. Blodstrømmen er raskere i arterier enn i vener, og derfor er blodpropp vanligere i vener.
Emboli
Når en del av eller hele blodproppen løsner fra blodåreveggen, føres den videre med blodet. Hvis den deretter setter seg fast i en annen vene eller arterie, kalles det en emboli. Den mest kjente formen er en lungeemboli.
Andre former for trombose
Trombose oppstår oftest i benet, men kan også forekomme andre steder i kroppen, dog sjeldnere. Ved øye-trombose sitter en blodpropp i netthinnens blodårer, og ved sinus-trombose i blodårene som drenerer blodet fra hodet. Trombose kan også forekomme i armen og kalles da en armtrombose.
Årsak og opprinnelse
Trombose kan blant annet oppstå ved ujevn blodstrøm eller når blodårene ikke er glatte innvendig (åreforkalkning). En forandret sammensetning av blodet kan også føre til trombose.
Omtrent én av 600 personer får et tromboseben hvert år. Den største risikofaktoren for å få trombose er å ha hatt det tidligere. Det finnes også andre faktorer som øker risikoen – noen ganger er årsaken ukjent.
Trombose kan oppstå ved nedsatt kvalitet i blodårene grunnet:
- Røyking.
- Høyt kolesterol.
- Diabetes.
- Høyt blodtrykk.
- Kreft.
Trombose kan også oppstå ved langsom blodstrøm, f.eks. ved langvarig sengeleie, etter operasjon, gipsbehandling, lange fly- eller bussreiser eller ved hjerterytmeforstyrrelser.
Blodets sammensetning har også betydning. Dersom blodet er for tykt, strømmer det dårligere. Dette kan skyldes for mange blodceller eller for rask koagulering.
Trombose er vanligere i enkelte familier, ofte på grunn av arvelig tilbøyelighet til hjerte- og karsykdommer.
Plager og symptomer
Trombose gir forskjellige symptomer avhengig av hvor den oppstår. Ved trombose i benet er følgende symptomer typiske:
- Raskt oppstått hevelse i ett ben.
- Tyngdefornemmelse eller smerte i ett ben.
- Rød eller blåaktig misfarging i ett ben.
- Mulig temperaturøkning.
- Stram, eventuelt rød og blank hud.
Hevelse og tyngdefornemmelse skyldes at blod og væske ikke dreneres skikkelig som følge av blodproppen.
Misfargingen i benet skyldes økt trykk i blodårene. Noe tilsvarende skjer når man bruker en stram stase under blodprøvetaking – åren presses mot overflaten og blir synlig.
Alle symptomene trenger ikke være til stede samtidig. De kan også skyldes andre tilstander. Én av fire med slike symptomer har faktisk et tromboseben. Ta alltid kontakt med lege ved mistanke.
Diagnose
Diagnosen stilles av lege. Ved mistanke om tromboseben vil det gjøres blodprøver. En ultralyd vil ofte kunne påvise trombose.
Behandling og bedring
Et tromboseben kan behandles effektivt. Men dersom behandlingen tar for lang tid, kan det utvikles en lungeemboli.
Behandlingen skjer med medisiner. I tillegg anbefales det ofte å bruke elastiske strømper. Disse forbedrer blodsirkulasjonen og hjelper til med å fjerne overflødig væske i beinet.
Etter trombose er det viktig å forebygge ny trombose. Dette gjøres blant annet ved å fortsette med medisiner og elastiske strømper. En sunn livsstil er også viktig. Tenk på:
- Nok fysisk aktivitet
- Unngå langvarig sitting
- Sunt kosthold
- Stumpe røyken om aktuelt
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Prenatali, E., Bucciarelli, P., Passamonti, S.M. & Martinelli, I. (2011) Risk factors for venous and arterial thrombosis A. Bianchi Bonomi Haemophilia and Thrombosis Centre, IRCSS General Hospital, Mangiagalli and Regina Elena Foundation, Milan, Italy.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2008) Onderzoek en behandeling van spieraandoeningen en kuitpijn Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Oudega, R., Van Weert, H., Stoffers, H.E.J.H., Sival, P.P.E., Schure, R.I., Delemarre, J., Eizenga, W.H. (2015) NHG-Standaard. Diepe veneuze trombose en longembolie Huisarts Wet 2008;51(1):24-37.
