Migrene Anfallsrelatert hodepine

Migrene er en form for hodepine som kommer i anfall og gir sterk eller pulserende smerte. Hodepinen kommer plutselig, noen ganger midt på natten. Smerten er som regel lokalisert på den ene siden av hodet.

Andre typer hodepine er spenningshodepine, medikamentindusert hodepine, klyngehodepine og cervikogen hodepine.

Man skiller mellom migrene med aura og migrene uten aura. En aura betyr at det oppstår nevrologiske symptomer, som lysglimt, prikker eller flekker i synsfeltet. Det kan også forekomme nedsatt synsevne, prikking, krafttap eller talevansker. Migrene uten aura er den vanligste formen.

Den eksakte årsaken til migrene er ukjent. En overfølsomhet for visse stimuli kan utløse anfallene.

For å stille diagnosen spør legen hvilken type hodepine det gjelder, hvor ofte den oppstår og hva som utløser anfallene. Det finnes også spesielle spørreskjemaer og man kan bli bedt om å føre en hodepinedagbok.

Under den fysiske undersøkelsen ses det på den generelle helsetilstanden, det gjennomføres en nevrologisk vurdering og det spørres om andre familiemedlemmers hodepine.

Ta alltid kontakt med fastlegen eller spesialist ved tvil eller alvorlig hodepine. Start aldri med medisiner uten avtale med fastlege.

Vanligvis behandles denne tilstanden med medisiner. Smertestillende kan gjøre anfallene mindre intense. En enkeltdose ibuprofen, paracetamol eller acetylsalisylsyre gir i mange tilfeller smertelindring.

Forskning viser at alkohol – og spesielt rødvin – utløser anfall hos 1 av 3 migrenepasienter. For noen pasienter kan det derfor være lurt å unngå alkohol for å redusere risikoen for migreneanfall.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2012) Onderzoek en behandeling van de nek Houten: Bohn Stafleu van Loghum.