Prolaps

Ryggen er bygget opp av knokler som vi kaller 'virvler'. Mellom disse virvlene ligger elastiske 'mellomvirvelskiver' med en myk kjerne. En prolaps er en utposning av den myke kjernen i en slik mellomvirvelskive. Dette fører til smerter i korsryggen. De (smerte)plagene kan på grunn av trykk på en nerve også stråle ut til ett eller begge ben (één of beide benen).

Den myke kjernen i en mellomvirvelskive kalles også nucleus pulposus. I medisinsk sammenheng beskrives en prolaps derfor også som hernia nuclei pulposi (HNP).

Hva er årsaken til en prolaps?

Hvert år har rundt 75 000 mennesker i Nederland plager som følge av en prolaps. I mer enn halvparten av tilfellene er det snakk om en medfødt svakhet i mellomvirvelskiven. Det finnes imidlertid flere faktorer som bidrar til utviklingen av en prolaps.

Risikofaktorer for prolaps

Mangel på tilstrekkelig fysisk aktivitet, dårlig muskelkondisjon og overvekt har en negativ innvirkning på mellomvirvelskiven. En usunn livsstil, for eksempel røyking og/eller dårlig kosthold, kompletterer listen over risikofaktorer.

Det er ikke riktig at fysisk tungt arbeid med mye bøying og løfting forårsaker en prolaps. Det kan imidlertid forverre symptomene ved en allerede eksisterende prolaps.

Selv om mellomvirvelskiven blir mindre elastisk og dermed mer sårbar med økende alder, ser vi flest prolapser hos personer mellom 35 og 55 år. Som regel oftere hos menn enn hos kvinner.

Hvordan kan en prolaps gjenkjennes?

I de fleste tilfeller er det en skarp smerte i korsryggen. Denne smerten forverres ved hosting, nysing eller pressing (toalettgang).

På grunn av trykk fra prolapsen på en nerverot kan det også oppstå plager i det tilhørende området, som smerter i ett eller begge ben. Disse smertestøtene kan trekke helt ned i foten. Dette kalles utstråling. Det kan gi prikking, nedsatt følelse eller kraftsvikt i benet.

Hvordan stilles diagnosen prolaps?

Ved mistanke om prolaps vil fastlege eller spesialist be om tilleggsundersøkelser for å få klarhet. Denne undersøkelsen kan gjøres på ulike måter.

I første omgang tas det en CT eller et røntgenbilde (röntgenfoto) av korsryggen. Dette gir et godt bilde av mulige deformiteter og/eller rifter i mellomvirvelskivene.

Når dette fortsatt ikke gir nok informasjon, vil det i tillegg tas en MR-undersøkelse. Denne gjør en eventuell utbuling av mellomvirvelskiven som regel godt synlig.

Hvordan behandles en prolaps?

Av alle prolapser tilheler mellom 70 og 80 prosent uten operasjon. En ikke-operativ (konservativ) tilnærming foretrekkes derfor absolutt. Det startes da med bevegelsesterapi under veiledning av en fysioterapeut, og ved behov foreskrives legemidler for å bekjempe smertene.

Få hjelp av en fysioterapeut.

Ved mer alvorlige prolapser, eller hvis konservativ behandling gir utilstrekkelig resultat, vil man gå videre til operasjon. Ved denne prolapsoperasjonen vil kirurgen lage et snitt på cirka fem til sju centimeter i høyde med den affiserte mellomvirvelskiven; en kikkhullsoperasjon er også mulig.

Deretter skyves ryggmusklene til side og utposningen fjernes i sin helhet. Også etter denne operasjonen er bevegelsesterapi under veiledning av en fysioterapeut av stor verdi.

Prolaps selvtest

Prolaps-selvtesten gir deg et første inntrykk av om ryggplagene dine kan skyldes en prolaps. Gjør selvtesten og få en første indikasjon på plagene dine.