Hofteimpingement Femoroacetabulært impingement / FAI

Et impingement er en innklemming av vev. Ved hofteimpingement klemmes en bindevevsring eller brusken i hoften mellom lårhodet og hofteskålen. Dette gir smerter i hoften.

Hofteimpingement kalles også femoroacetabulært impingement, ofte forkortet til FAI.

Hofteleddet består av et lårhode (caput femoris) og en hofteskål (acetabulum). Begge er dekket av et tynt, glatt lag med brusk. Dette gjør at de lett glir over hverandre. Rundt kanten av hofteskålen ligger det en bindevevsring kalt labrum. Labrum hjelper til med å holde lårhodet på plass i hofteskålen.

Normalt består hofteleddet av et rundt lårhode og en dyp hofteskål. Rundingen på lårhodet passer perfekt i hofteskålen. Ved hofteimpingement har lårhodet og/eller hofteskålen en avvikende form. Dermed passer ikke hodet og skålen sammen som de skal. Dette kan føre til innklemming av brusken og labrum, som gir smerter i hoften og/eller lysken.

Det finnes tre typer hofteimpingement, og de beskriver formen på hofteleddet.

Cam-impingement

Her er lårhodet ikke rundet nok, og blir for stort for hofteskålen.

Pincer-impingement

Her har hofteskålen en avvikende form. Kanten på hofteskålen stikker for langt ut, og skålen blir for dyp. Dette kan føre til at lårhodet støter mot kanten under bevegelser.

Kombinert (mixed) impingement

Dette er en kombinasjon av cam- og pincer-impingement.

Feilstillingen i hofteleddet gir ikke plager i seg selv. Men dersom feilstillingen fører til skade på brusken eller labrum, kan det oppstå symptomer.

Skader på brusk eller labrum oppstår fordi lårhodet og hofteskålen støter gjentatte ganger og med stor kraft mot hverandre på grunn av feilstillingen.

Den avvikende formen på hofteleddet er som regel medfødt. En feilstilling kan også oppstå etter et brukket lårbein (hoftebrudd).

Plagene skyldes vanligvis gjentatt og intens belastning av hoften. Dette skjer ofte under sportsaktiviteter med mye rotasjon og kraft i hofteleddet.

Hofteimpingement sees oftest hos:

• Unge mennesker i alderen 15–50 år.
• Aktive idrettsutøvere på høyt nivå.
• Idretter med høy belastning på hofterotasjon (fotball, hockey, golf, rugby).

Diagnosen stilles etter en klinisk undersøkelse der hofteleddet kontrolleres for bevegelighet. Det vurderes også om smerte utløses ved klemmende bevegelser i hoften, som samtidig rotasjon og bøyning. Dersom det er mistanke om hofteimpingement må diagnosen bekreftes med en røntgen- eller MR-undersøkelse.

Etter at diagnosen er stilt, vurderes en passende behandling i samråd med lege, fysioterapeut og pasient. I første omgang kan dette innebære redusert belastning på hoften ved å endre aktivitetsmønsteret.

I tillegg vurderes det om det er mulig å kompensere for hofteleddets nedsatte bevegelighet ved å mobilisere områder rundt hoften. Dette inkluderer også styrketrening av muskelgrupper i hofteregionen.

Hvis aktivitetsmønsteret ikke kan endres, eller hvis konservativ (ikke-kirurgisk) behandling ikke gir symptomlindring, kan kirurgi vurderes.

Se treningsprogrammet med øvelser for hofteimpingement.

Magee, D.J., Zachazewski, J.E., Quillen, W.S., Manske, R.C. (2016) Pathology and intervention in musculoskeletal rehabilitation Elsevier, 2nd edition.
Magee, D.J. (2014) Orthopedic physical assessment Elsevier saunders: St. Louis.
Philippon, M.J., Brian Maxwell, R., Johnston, T.L., Schenker, M. & Briggs, K.K. (2007) Clinical presentation of femoroacetabular impingement Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2007-15:1041–1047.