Posterior ankelimpingement Innklemming i bakre del av ankelleddet

Ved en posterior ankelimpingement er det smerter i bakre del av ankelen. Smerten oppstår når strukturer klemmes. Innklemmingen skjer når foten beveges nedover.

En posterior ankelimpingement er vanskelig å oppdage. Symptomene har ofte vært til stede lenge før det blir klart hva som er årsaken.

Andre navn på denne tilstanden er: posterior ankelimpingement-syndrom, talar kompresjonssyndrom, os trigonum-syndrom, nøtteknekker-syndrom og posterior blokkering av ankelen.

Ved impingement på baksiden av ankelleddet blir strukturer klemt under bevegelse. Dette kan både være bløtvev (for eksempel kapsel, leddbånd og sener) eller et benfremspring (osteofytt) eller et løst benfragment.

Innklemmingen skjer mellom baksiden av skinnebenet (tibia) og bakre del av hælbenet (calcaneus). Følgende strukturer kan bli klemt mellom disse benstrukturene:

• Rullebenet (talus).
• Leddkapsel og/eller -bånd.
• Senen til en muskel (spesielt m. flexor hallucis longus).
• Et os trigonum. Dette er en anatomisk variant som finnes hos ca. 2 % av befolkningen. Det finnes da et ekstra benstykke bak på rullebenet. Et os trigonum er ofte funnet som årsak til posterior impingement.

Akkurat som ved anterior ankelimpingement skilles det mellom innklemming av benstrukturer (benig impingement) og innklemming av bløtvev. Ofte foreligger en kombinasjon av begge.

En posterior ankelimpingement kan oppstå akutt, for eksempel ved en kraftig bevegelse der foten bøyes nedover. Dette kan i noen tilfeller føre til et brudd.

Plagene kan også oppstå som følge av overbelastning. Ved gjentatt lett innklemming kan dette påføre små skader hver gang. Dette kalles mikrotraumer. Over tid kan dette føre til plager.

Posterior impingement som følge av overbelastning ses særlig i idretter der foten ofte peker nedover. Dette gjelder for eksempel ballettdansere, fotballspillere og løpere. I utstrakt stilling kan det oppstå kompresjon mellom hælben og skinneben.

Også kronisk instabilitet i ankelen kan føre til innklemming. Det betyr at ankelen ikke lenger klarer å stabilisere seg med hjelp fra omkringliggende muskler og leddbånd. Leddet mangler da kontroll. Kronisk instabilitet forekommer ofte etter (gjentatte) ankelovertråkk.

Hos personer med et os trigonum er dette medfødt. Størrelsen på benfragmentet kan variere. Om det er stort nok, kan det alene være årsak til innklemming – uten instabilitet, overbelastning, ulykke eller forstuing.

Det finnes flere tilstander som gir smerter på baksiden av ankelen. Derfor kan det være vanskelig å stille en korrekt diagnose. Mange pasienter går med symptomene i månedsvis.

Det finnes få gode tester for å diagnostisere posterior ankelimpingement. Diagnosen stilles derfor hovedsakelig ut fra pasientens fortelling, smerteprovokasjon på bestemte punkter og smerte ved kraftige ankelbevegelser.

Det brukes ofte bildediagnostikk som røntgenbilder. Dette gjør det lettere å avgjøre hvilken type impingement det dreier seg om.

Ved mistanke om posterior ankelimpingement undersøkes årsaken til plagene. Dersom de skyldes instabilitet i leddet eller overbelastning, er konservativ behandling med fysioterapi riktig. Behandlingen vil da bestå av mobilisering av leddet, øvelsesterapi og fremfor alt hvile og tilpasning av aktivitet. Dette gjøres for å hindre feilbevegelser og/eller overstrekk av ankelen.

Resultatene ved bløtvevsimpingement er generelt bedre enn ved benig impingement. Ved benig impingement kan kirurgi vurderes. Ofte vil man først forsøke å unngå de utløsende bevegelsene. Dette kan gi bedring som gjør kirurgi overflødig.

Hos (topp)idrettsutøvere som ikke kan unngå smertefulle bevegelser, velger man ofte operasjon. Det samme gjelder om det finnes et løst benfragment i området.

Følg treningsprogrammet med øvelser for bakre ankelimpingement.

Amerongen, I.A. van & Cingel, R.E.H. van (2015) Het posterieur enkel impingement syndroom. Een beschrijvende review Sport & Geneeskunde. Juli-2015-2.