- Tilstander
- Karpaltunnelsyndrom
Karpaltunnelsyndrom KTS
Introduksjon
Ved karpaltunnelsyndrom (KTS) blir den midterste håndnerven, som går fra underarmen inn i hånden, klemt ved håndleddet. Dette gir smerter, prikking eller nummenhet i fingrene og håndflaten.
Karpaltunnelsyndrom forekommer oftere hos personer mellom 40 og 60 år. I tillegg har (gravide) kvinner og personer med revmatoid artritt eller overvekt økt risiko for å utvikle plager.

Beskrivelse av tilstanden
Den karpale tunnelen er en smal passasje for nerver og sener fra underarmen til hånden. Tunnelen dannes av håndrotsbeina og et sterkt senebånd på forsiden av håndleddet.
I tunnelen går den midterste håndnerven, medianus. Noen ganger blir tunnelen for trang, noe som klemmer nerven. Dette gir symptomer vi forbinder med karpaltunnelsyndrom.
Årsak og opprinnelse
Hyppige og gjentatte bevegelser av hånden, ugunstige arbeidsstillinger og hånd-armvibrasjoner kan forårsake plagene. Ved karpaltunnelsyndrom er en av håndnervene i klem. Årsaken er plassmangel i tunnelen. Dette kan skyldes overbelastning av muskler eller sener som hovner opp og reduserer tilgjengelig plass.
Overbelastning oppstår vanligvis ved kraftige og/eller hyppige gjentatte bevegelser av hånd og håndledd.
Hevelse kan også oppstå grunnet revmatisme, graviditet eller andre hormonelle endringer som overgangsalder (menopause).
Årsaken til karpaltunnelsyndrom kan også være et problem med skjelettet, for eksempel en avvikende stilling av håndrotsknoklene eller et håndleddsbrudd.
Plager og symptomer
Symptomer på karpaltunnelsyndrom inkluderer:
- Smerter, prikking og/eller nummenhet i fingrene og håndflaten. Lillefingeren kan forbli symptomfri.
- Følelsestap og/eller krafttap i hånden.
- Symptomer som oppstår om natten.
Diagnose
Diagnosen stilles på bakgrunn av pasientens sykehistorie og lokasjonen av plagene. Det finnes flere tester som fysioterapeut eller lege utfører som kan styrke mistanken om karpaltunnelsyndrom.
Ved hjelp av nevrografi (EMG) kan nervenes funksjon undersøkes. Dette gjøres ved hjelp av små elektriske impulser. EMG har vanligvis kun merverdi hvis kirurgi vurderes.
Behandling og bedring
Innen omtrent ett år skjer spontan symptomlindring hos omtrent en fjerdedel av pasientene. Det finnes flere behandlingsmuligheter:
- Skinnebehandling der håndleddet holdes i nøytral stilling om natten, og om mulig også på dagtid. Dette bør redusere symptomene i løpet av fire uker.
- Kontrollert traksjon (bokstavelig: trekking) av underarmen og håndleddet. Med et traksjonsapparat avspennes strukturene rundt carpaltunnelen.
- Kortikosteroidinjeksjon (betennelsesdempende) i eller rundt carpaltunnelen.
- Kirurgisk spalting av bindevevshinnen for å utvide carpaltunnelen og redusere trykket på nerven.
Øvelser
Følg treningsprogrammet med øvelser for karpaltunnelsyndrom her.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Peters-Veluthamaningal, C., Willems, W., Smeets, J.G.E., Windt, D.A.W.M. Van der, Spies, M.N., Strackee, S.D., Vos, K., Wind, L.A. & Geraets, J.J.X.R. (2010) NHG-Standaard. Hand- en polsklachten Huisarts Wet. 2010:53(1):22-39.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2006) Onderzoek en behandeling van de hand - het pols gewricht Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Cleland, J.A. & Koppenhaver, S. (2011) Netter's orthopaedic clinical examination: an evidence-based approach 2nd ed. Philadelphia: Saunders Elsevier.