Indre kneligamentskade Skade på mediale kollateralligament / ruptur av ligamentum collaterale mediale

Det indre leddbåndet i kneet, også kalt det mediale kollaterale leddbåndet, er et viktig leddbånd for stabiliteten i kneleddet. Skade på dette leddbåndet oppstår ofte i forbindelse med en akutt skade, som ved en vridning eller en ulykke. En rask og korrekt diagnose er viktig for god restitusjon.

De kollaterale leddbåndene forveksles ofte med korsbåndene. De kollaterale båndene sitter på innsiden og utsiden av kneet. Korsbåndene sitter midt i kneet.

Det indre sideleddbåndet sitter på innsiden av kneet. Det er festet til siden av lårbeinet (femur) og siden av skinnebeinet (tibia). På grunn av denne plasseringen har det indre sideleddbåndet en viktig funksjon i den sideveis stabiliteten i kneleddet.

Hvis båndet strekkes for mye, kan det delvis eller helt ryke.

Skader på leddbånd deles inn etter den såkalte IKDC-graderingen. Dette er et måleinstrument for å vurdere alvorlighetsgraden av leddbåndskader. Den brukes både for sideleddbånd og korsbånd.

Skade på det indre sideleddbåndet oppstår som regel ved valgus-kraft mot et bøyd kne. Valgus-kraft er en kraft som presser kneet inn i en X-stilling. Dette kan skje under sport når en motstander dytter kneet fra utsiden innover. For eksempel ved en glidende takling eller et hardt spark. Et annet eksempel er en skiulykke der skien glir for mye utover. Også fall eller glidning med sykkel kan føre til skade på det indre sideleddbåndet. Hvordan man faller avgjør om båndet blir strukket.

I tillegg kan plager med det indre sideleddbåndet oppstå på grunn av en unormal stilling i kneet. For eksempel hvis kneet på grunn av artrose vrir seg mer innover (hjulbeinthet/X-bein).

Å stille riktig diagnose ved akutte kneskader er svært viktig for god tilheling. For riktig diagnose er samtalen om ulykken viktig. Skademekanismen gir ofte indikasjon på om det indre båndet kan være skadet.

Ved klinisk undersøkelse undersøkes kneet, det påføres trykk og båndet strekkes. Bevegeligheten ved strekketesten avgjør IKDC-graderingen:

• Grad A: 0–2 mm slark.
• Grad B: 3–5 mm slark.
  
• Grad C: 6–10 mm slark.
• Grad D: mer enn 10 mm slark.
  

Ved grad D-skade er sannsynligvis også andre strukturer i kneet skadet.

Ved diagnostikk i løpet av de første dagene etter skade er denne strekketesten mer pålitelig enn en MR-undersøkelse. Dette skyldes at væske i kneet kan påvirke påliteligheten av MR-bilder.

Skade på det indre båndet kan leges helt uten operasjon. Forutsetningen er at korrekt diagnose stilles innen to uker og behandlingen følges riktig.

Grad A

Grad A leges vanligvis av seg selv innen fire til seks uker. I denne perioden skal aktiviteter med høy belastning på kneet, som sport, unngås. Lett aktivitet som å gå og sykle er tillatt.

Grad B, C og D

Ved grad B, C og D bør kneet støttes med en kneortose i seks uker for riktig tilheling. Denne ortosen må brukes døgnet rundt. Ortosen hindrer strekk av båndet, slik at det kan gro sammen. Ortosen må tas i bruk innen to uker etter skade. Etter to uker har den ikke effekt på tilheling.

Med ortosen kan kneet belastes. Belastningen kan økes i samråd med fysioterapeut. Rehabiliteringen etter ortoseperioden tar tre til seks måneder. Etter dette kan man gjenoppta sportsaktiviteter.

Feil behandling kan føre til kronisk instabilitet i kneet. Denne instabiliteten kan ikke rettes opp med trening. Riktig og tidlig diagnose er derfor avgjørende ved akutte kneskader.

Ved milde plager (grad A) anbefales et treningsprogram med øvelser for det indre sideleddbåndet. Ved grad B, C og D er det best å få hjelp av en fysioterapeut.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2008) Onderzoek en behandeling van de knie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Brooijmans, F., Huiberts, L., Hekking, J. & Lataster, A. (2011) Kan de fysiotherapeut acute knieletsels adequaat diagnosticeren Physios: 2011-1-5.