Ustabilitet i korsryggen Lumbal instabilitet / instabilitet i korsryggen

Ustabilitet i korsryggen blir i økende grad identifisert som årsak til korsryggsmerter. Forstyrret stabilitet i nedre del av ryggraden kan føre til en ustabil ryggsøyle og resultere i kroniske korsryggsmerter.

Ryggraden består av stablede ryggvirvler. For å sikre at virvlene holder seg rett oppå hverandre under bevegelse, samarbeider leddkapsler, bånd, mellomvirvelskiver og muskler tett. De holder ryggraden stabil under ryggbevegelser. Når dette ikke fungerer, og virvlene beveger seg for mye eller ukontrollert i forhold til hverandre, kalles det instabilitet.

Det skilles mellom to typer stabilitet: mekanisk stabilitet og funksjonell stabilitet. Den mekaniske stabiliteten ivaretas av bånd, leddkapsler og mellomvirvelskiver. Dette er passive strukturer som begrenser ytterbevegelser mellom virvlene.

De dype musklene sørger for aktiv funksjonell stabilitet ved å spenne seg til riktig tid. De danner et slags korsett tett rundt ryggraden og krever svært presis aktivering.

Ved instabilitet i korsryggen er den mekaniske og/eller funksjonelle stabiliteten forstyrret. Siden bevegelsen i ryggraden ikke lenger støttes tilstrekkelig eller kontrolleres riktig, kan strukturer bli overbelastet eller skadet. Dette kan føre til ryggsmerter.

Det finnes flere årsaker som kan føre til instabilitet. Ofte vil en årsak føre til en annen, og mekanisk og funksjonell instabilitet opptrer samtidig. Her følger tre mulige årsaker:

For det første kan skade på leddkapsler og bånd føre til mekanisk instabilitet. En medfølgende konsekvens kan være at nervesystemet som normalt styrer de dype musklene, også blir forstyrret. Dette gjør det vanskeligere for musklene å kompensere for instabiliteten.

En annen mulig årsak er at mellomvirvelskivene blir tynnere. Dette skjer med alderen, ved langvarig overbelastning eller for eksempel som følge av en skiveprolaps. Da oppstår det mer slark mellom virvlene, noe som fører til instabilitet.

Til slutt viser det seg at etter en periode med ryggsmerter som har gått over, kan de dype ryggmusklene fortsatt ikke fungere som de skal (funksjonell instabilitet). Årsaken til dette er ukjent, men fører til at leddkapsler, bånd og mellomvirvelskiver må jobbe mer (mekanisk stabilitet). Disse strukturene kan dermed bli overbelastet eller skadet.

Legen eller fysioterapeuten spør om ryggplagene og hva som er årsaken. Ved fysikalsk undersøkelse vurderes bevegeligheten i ryggsøylen og det utføres noen tester for å vurdere både den aktive og passive stabiliteten i korsryggen. Tilleggsundersøkelser er som regel ikke nødvendig for å stille diagnosen.

De dype stabiliserende musklene i ryggsøylen må trenes for å kompensere for instabiliteten. Når disse musklene aktiveres riktig og danner et godt korsett rundt ryggsøylen, kan instabiliteten (delvis) avhjelpes. Øvelsene fokuserer i starten på aktivering av musklene. Dette krever mye konsentrasjon. Gjennom trening blir musklene sterkere og koordinasjon og utholdenhet forbedres.

Fysioterapeuten instruerer i øvelsene og kontrollerer at riktige muskler aktiveres. I begynnelsen skjer muskelaktiveringen bevisst. Etter hvert skal pasienten klare dette automatisk og ubevisst i daglige aktiviteter. Det kan være lurt å ta en pause fra styrketrening av større og mer overfladisk beliggende muskelgrupper.

Følg treningsprogrammet her med spesifikke øvelser for instabilitet i korsryggen.

El, A. van der (2007) Manuele diagnostiek. Wervelkolom Rotterdam: Uitgeverij Manthel.
Beazell, J.R., Mullins, M. & Grindstaff, T.L. (2010) Lumbar instability: an evolving and challenging concept J Man Manip Ther. 2010 Mar;18(1):9-14.
Cleland, J.A. & Koppenhaver, S. (2011) Netter's orthopaedic clinical examination: an evidence-based approach 2nd ed. Philadelphia: Saunders Elsevier.