Fibromyalgi Bløtvevsrevmatisme / fibromyalgi / FM

Ved fibromyalgi oppstår det smerter i bindevev og muskler. Det er uklart hva som forårsaker disse plagene, noe som gjør diagnosen vanskelig å stille. Pasienter føler seg ofte misforstått og står igjen med uforklarlige plager.

Alle kan få fibromyalgi. Likevel sees det oftere hos kvinner. Fibromyalgi oppstår vanligvis mellom 25 og 40 års alder og forekommer hos omtrent 2 % av voksne.

Fibromyalgi kan føre til ulike plager som smerter, stivhet og tretthet. Disse plagene kommer fra muskler og bindevevet som omgir muskler og ledd. Plagene ved fibromyalgi er kroniske. Det vil si at de har eksistert over lengre tid og ofte eller alltid er til stede.

Kjennetegnende er tilstedeværelsen av ømme punkter. Det finnes 18 slike punkter som opptrer symmetrisk på kroppen og gjør vondt ved trykk. Antallet ømme punkter kan variere over tid.

Årsaken til symptomene er fortsatt uklar. Derfor er det ikke mulig å kurere tilstanden med medisiner. Med riktig medisinering og livsstilsregler kan symptomene imidlertid reduseres.

Alvoret i symptomene kan variere mye. Den ene dagen kan være bedre enn den andre. Fibromyalgi nevnes ofte sammen med andre revmatiske lidelser. I motsetning til artrose eller revmatoid artritt, der det finnes tydelige fysiske avvik, mangler disse ved fibromyalgi.

Det er ennå ikke funnet noen eksakt årsak til hvorfor fibromyalgi oppstår. Det er kjent at den ikke er arvelig og ikke medfører fysisk skade. Det forskes mye på å finne årsaken for å kunne tilby pasienter med fibromyalgi bedre behandling.

Det finnes imidlertid noen mulige forklaringer. Det er kjent at symptomene ikke skyldes selve muskelvevet, men muligens hjernen. Hjernen styrer mange viljestyrte og automatiske prosesser i kroppen, som for eksempel å stramme muskler bevisst eller å regulere hjerterytmen automatisk. Hjernen samarbeider her med hormonkjertler og immunsystemet. Symptomer kan tenkes å oppstå dersom noe i dette samspillet går galt.

En annen årsak kan være knyttet til bearbeiding og utvelgelse av stimuli. Ved fibromyalgi kan normale, ufarlige stimuli oppfattes som smertefulle.

Fordi symptomene ved fibromyalgi ofte er diffuse og også sees ved mange andre tilstander, kan det være vanskelig å stille en diagnose. Derfor går personer med fibromyalgi ofte lenge med plager uten å vite hva som er galt.

Det finnes ingen avvik i blodet, på røntgenbilder eller på en MR-undersøkelse. Tilstanden lar seg altså ikke fastslå objektivt. Disse undersøkelsene kan imidlertid brukes til å utelukke andre tilstander.

Det finnes retningslinjer for å stille diagnosen fibromyalgi. Dette kan gjøres på ulike måter:

Metode 1

Det må være smerter og/eller stivhet på flere steder i kroppen. Disse plagene må ha vært til stede i mer enn tre måneder, både over og under midjen og på både venstre og høyre kroppshalvdel. Det er identifisert 18 ømme punkter i kroppen. En pasient med fibromyalgi må ha minst 11 av disse.

Metode 2

Smertepoeng

Smerten vurderes på 19 ulike steder i kroppen. Ett poeng gis for hvert smertefulle område.

Symptompoeng

I tillegg til smertepoeng registreres symptompoeng. Her vurderer pasienten grad av tretthet, det å våkne ikke uthvilt og vanskeligheter med å tenke og konsentrere seg. Tilleggsplager legges så til, som mageplager, hodepine, nedsatt appetitt osv.

Ved hjelp av disse skårene beregnes en totalskår. Jo høyere skår, jo mer sannsynlig er det at diagnosen fibromyalgi kan stilles.

Fordi plagene ikke er synlige og vanskelige å måle, blir fibromyalgi ofte sett på som en tilstand som sitter "mellom ørene". Heldigvis er det en økende forståelse for dette. Å ta pasientens plager på alvor – fra både lege, terapeut og omgivelser – er et viktig første skritt i behandlingen. Sykdomsforløpet varierer fra person til person og kjennetegnes av perioder med både forbedringer og forverringer.

Det finnes dessverre ennå ingen behandling eller medisiner som kan kurere fibromyalgi. Pasienten må derfor, sammen med sine nærmeste, finne en måte å håndtere plagene best mulig på.

Det finnes imidlertid en rekke tiltak som kan redusere konsekvensene av fibromyalgi. Legen kan for eksempel foreskrive smertestillende midler eller sovemedisin.

Fysioterapeuten hjelper pasienten til å bevege seg bedre og oppleve positive erfaringer med bevegelse. Under behandlingen trenes musklene og utholdenheten i henhold til graded activity-prinsippet. Aktivitetene økes gradvis i tid og intensitet. Avspenningsøvelser er også en viktig del av behandlingen. I tillegg kan varme, for eksempel fra en infrarød lampe, gi lindring.

For mange pasienter er det nyttig å snakke med en psykolog om hvordan sykdommen påvirker hverdagen.

Et eget treningsprogram med øvelser for fibromyalgi er tilgjengelig.