Skulderinstabilitet

Skulderinstabilitet betyr at strukturene i og rundt skulderen ikke klarer å holde overarmsbenets hode korrekt på plass i leddskålen. Særlig ved ytterstillinger av skulderbevegelse risikerer leddhodet å gli ut av leddet, noe som kan gi sterke plager.

Personer med hypermobilitet (overbevegelighet) og idrettsutøvere som driver med overhåndsidretter har økt risiko for skulderinstabilitet.

Skulderen er et svært bevegelig ledd. Hodet på overarmsbenet er forholdsvis stort sammenlignet med den lille leddskålen det passer inn i. Derfor er det viktig at vevet rundt holder hodet godt festet i leddskålen. Hvis dette ikke fungerer, kan leddhodet lettere gli ut av leddet.

Overarmsbenet er festet til skulderbladets leddskål med leddkapsel og leddbånd. Sammen gir de passiv stabilitet. Også labrum, bruskringen på kanten av leddskålen, bidrar til stabiliteten.

Rotator cuff-musklene spiller en viktig rolle i å gi aktiv stabilitet i skulderen. Disse musklene sørger for at overarmsbenets hode ligger stabilt i leddskålen. Dårlig fungerende rotator cuff-muskler gir for mye bevegelse i leddet, noe som øker risikoen for at hodet glir ut av leddet.

Konsekvensen av dårlig fungerende rotator cuff-muskler er at leddkapselen, leddbåndene og labrum må absorbere belastningen i ytterstillingene. Ved for mange eller for kraftige bevegelser kan disse strukturene skades.

Skulderinstabilitet kan oppstå gradvis eller plutselig ved ulykke eller fall.

Når symptomene utvikler seg gradvis, skyldes det ofte en idrett eller aktivitet med mange overhånds (eksplosive) bevegelser. Typiske eksempler er overhåndskast, tennis, volleyball og svømming. Dette fører gradvis til skade på skulderens kapsler og bånd.

Ved en traumatisk årsak oppstår det en (sub)luksasjon av skulderen etter en ulykke eller et fall. Skulderen går da delvis eller helt ut av ledd. Dette kalles en akutt skulderluksasjon. Luksasjonen kan skade kapsler, bånd og labrum.

Diagnosen stilles på bakgrunn av samtale og fysikalsk undersøkelse. Ofte viser det seg allerede her at det er ustabilitet til stede. Noen ganger er det nødvendig med tilleggsundersøkelser, som en MR-undersøkelse, for å finne årsaken til ustabiliteten. Dette gjelder særlig ved labrumskader.

Behandlingen av skulderinstabilitet består i å trene opp skulderen. Nøyaktig hvordan treningen skal gjennomføres, avhenger blant annet av årsaken til plagene, alder, aktivitets- eller idrettsnivå og hvor alvorlige plagene er. I enkelte tilfeller kan kirurgi være nødvendig.

Kirurgi vurderes når skulderen fortsatt glir ut av ledd til tross for god trening. Etter operasjon er fysioterapi nødvendig for god rehabilitering.

Se det nettbaserte treningsprogrammet med øvelser for skulderinstabilitet her.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2007) Onderzoek en behandeling van de schouder Houten: Bohn Stafleu van Loghum.