Sternoclaviculær skade Smerter i SC-leddet / sternoclaviculær luksasjon

Det sternoclaviculære leddet (SC-leddet) befinner seg på forsiden av bryst-halsregionen. Leddet forbinder brystbenet (sternum) med kragebenet (clavicula). Symptomene oppstår som regel etter et uhell eller et fall.

Skader på det sternoclaviculære leddet forekommer sjeldnere enn acromioclaviculær skade, som ligger mer på utsiden og oversiden av skulderen.

Ved en sternoclaviculær luksasjon har kragebeinet forskjøvet seg i forhold til brystbenet. Dette fører til skade på strukturene som holder leddet sammen, spesielt kapsler og leddbånd. Noen ganger kan også bruskskiven (discus) i leddet bli skadet. En sternoclaviculær luksasjon er en relativt sjelden tilstand.

Det trenger ikke alltid være snakk om en forskyvning. Flere tilstander kan forårsake smerte i det sternoclaviculære leddet. Eksempler er betennelse i leddkapselen (capsulitt) eller i selve leddet (artritt). Dette sees hovedsakelig hos kvinner i middelalderen. Også leddbåndene kan være tøyet uten at leddet har gått ut av leie.

En luksasjon oppstår som regel som følge av en kraft som treffer skulderen. Eksempelvis ved et uhell eller fall på utstrakt arm.

Kragebeinet kan bli forvridd i to retninger – fremover eller bakover. Luksasjon fremover er vanligst, men den bakover er farligst. Dette fordi viktige blodårer, luftrøret og spiserøret ligger bak dette leddet.

Det skilles mellom akutte og kroniske eller tilbakevendende (residiverende) luksasjoner. I sistnevnte tilfelle har det tidligere vært et uhell eller fall hvor leddet ikke har grodd skikkelig. Eller det er medfødt svakhet i leddkapsel og leddbånd.

Noen ganger husker ikke pasienten en tydelig hendelse som uhell eller fall, og symptomene utvikler seg gradvis. Dette skjer vanligvis ved capsulitt eller artritt.

Pasienter kan oppsøke lege eller fysioterapeut både i akutt og kronisk fase. For å finne ut hva problemet er, vil det bli spurt om hvilke plager som finnes og hvordan de har oppstått. Den fysiske undersøkelsen vil avdekke eventuelle begrensninger.

Et røntgenbilde viser om det er skade på leddet. Men ved en luksasjon er et røntgenbilde som regel ikke tilstrekkelig. En CT-skanning gir et bedre bilde. En ultralyd kan vise kapsulitt eller artritt.

Behandling og tilhørende restitusjon avhenger av skadens art og alvorlighetsgrad. Ved en akutt luksasjon settes kragebeinet tilbake på plass, og det brukes fatle/slynge i noen uker.

Dersom det ikke er mulig å plassere leddet tilbake, utføres kirurgi. Etterpå kan det være nødvendig med fysioterapi for å gjenvinne bevegeligheten i skulderbeltet.

Ved kroniske eller tilbakevendende luksasjoner forsøkes det først å redusere symptomene gjennom hvile, fysioterapi og eventuelt smertestillende. Ved vedvarende plager kan også kirurgi være aktuelt.

Ved forstuing, kapsulitt eller artritt i leddet vil ofte en periode med hvile være tilstrekkelig.

Se treningsprogrammet med øvelser for sternoclaviculær skade.

Malik, S., Chiampas, G. & Leonard, H. (2010) Emergent evaluation of injuries to the shoulder, clavicle, and humerus Emerg Med Clin N Am 2010;28:739-763.
Wolf, A.N. & Mens, J.M.A. (2001) Onderzoek van het bewegingsapparaat. Fysische diagnostiek in de algemene praktijk 3e, geheel herziende druk. Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Brukner, P. & Khan, K. (2010) Clinical sports medicine McGraw-Hill: Australia. 3e druk.
Hout, J.A.A.M. van den & List, J.J.J. van der (1994) Sternoclaviculaire luxatie Ned Tijdschr Geneeskd. 3dec;138(49).
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2007) Onderzoek en behandeling van de schouder Houten: Bohn Stafleu van Loghum.