PANS (plager i arm, nakke og/eller skulder) RSI / PANS / Musarm

PANS er en samlebetegnelse for plager i arm, nakke og/eller skulder. Denne generelle betegnelsen brukes for plager som gir smerte, stivhet, krafttap og/eller prikking fra nakken og ut i hånden.

PANS oppfattes ofte som et arbeidsrelatert problem. Men dette trenger ikke alltid være tilfellet. Plager kan også oppstå hjemme eller på idrettsbanen. Eksempler på plager som inngår i PANS er musarm, nettbrettnakke, smarttelefonhåndledd, spillkonsoll-tommel eller whatsapp-tommel.

PANS er det nye navnet på plager som tidligere ble kalt RSI. RSI står for repetitive strain injury. Dette navnet gir inntrykk av at plagene alltid skyldes gjentatt utførelse av en bestemt aktivitet eller bevegelse. Siden dette langt fra alltid er tilfellet, er betegnelsen RSI erstattet av det mer omfattende navnet PANS (plager i arm, nakke og/eller skulder).

Omtrent én av fire arbeidstakere har i større eller mindre grad fysiske plager forbundet med PANS. PANS-plager utvikler seg gradvis og blir verre hvis man ikke gjør noe med årsaken. Plagene kan føre til betydelige begrensninger både i arbeid og privatliv.

PANS kan deles inn i spesifikke og uspesifikke plager. Eksempler på spesifikke plager er for eksempel tennisalbue, golfalbue, thoracic outlet-syndrom (TOS) eller betennelse i sener. Når det ikke kan stilles en tydelig diagnose, er det snakk om uspesifikke plager.

PANS oppstår som regel ved at man ofte (eventuelt med kraft) utfører de samme bevegelsene med armen. Det kan også oppstå ved at man blir værende i samme stilling over lengre tid, hvor arm, nakke eller skuldre blir overbelastet. Eksempler på dette er: sitte lenge ved datamaskinen i samme stilling, samlebåndsarbeid, maling, sport osv. Plagene skyldes altså ikke en skade etter fall eller ulykke i arm, nakke eller skulder.

Klassifisering av risikofaktorer

Det finnes mange kjente faktorer som øker risikoen for PANS. Disse deles inn i tre kategorier:

Kategori 1

Den første kategorien omfatter personlige faktorer, som for eksempel kvinnelig kjønn og dårlig fysisk form.

Kategori 2

Den andre kategorien inkluderer miljøfaktorer. Eksempler på dette er en dårlig tilrettelagt arbeidsplass, høyt arbeidspress eller ubehagelige sjefer, kollegaer eller kunder.

Kategori 3

Til slutt kommer de aktivitetsrelaterte faktorene. Dette gjelder hvilke oppgaver eller bevegelser som gjøres, og mangel på variasjon i dem.

I nesten alle tilfeller er PANS forårsaket av en kombinasjon av flere av ovennevnte faktorer.

En lege eller fysioterapeut vil spørre om symptomene og hvordan de har oppstått. Hvis symptomene har oppstått som følge av et uhell eller fall, er det fra starten ikke snakk om PANS.

Ved den fysiske undersøkelsen blir det vurdert om det er spesifikk eller uspesifikk PANS. Holdning, muskelspenning og leddbevegelighet blir vurdert. Generelt er det ikke behov for ytterligere undersøkelser ved disse plagene.

Ved begynnende plager er det viktig å raskt handle for å forhindre forverring. Balansen mellom belastning (hva kroppen utsettes for) og belastbarhet (hva kroppen tåler) må gjenopprettes.

Hvis årsaken til plagene ikke fjernes, vil symptomene ikke forsvinne. Sammen med en fysioterapeut kan man finne ut hvilke risikofaktorer som forårsaker og/eller opprettholder plagene.

Måten man håndterer plagene er svært viktig. I behandlingen er det fokus på (arbeids)holdning, bevegelighet i ledd og fysisk form. Selv om det noen ganger tar tid, er det som regel gode muligheter for å bli bra igjen ved PANS.

Følg treningsprogrammet med øvelser for PANS.

Heemskerk, M.A.M.B., Staal, J.B., Bierma-Zeinstra, S.M.A., Haan, G. de, Hagenaars, L.H.A., Lanser, K., Windt, D.A.W.M. van der, Oostendorp, R.A.B. & Hendriks, H.J.M. (2010) KNGF-richtlijn. Klachten aan de arm, nek en/of schouder (KANS) Jaargang 120. Nummer 1.