Subacromialt smertesyndrom Impingementsyndrom / skulderimpingement / ekstern impingement

Subacromialt smertesyndrom (SASS) er et samlebegrep for skuldersmerter under «skuldertaket». Dette kalles ofte også impingementsyndrom. Det er den vanligste årsaken til skulderplager hos voksne. Ved SASS er det særlig vondt å løfte armen sideveis. Smerten sitter vanligvis på forsiden av skulderen.

I rommet mellom skuldertaket og hodet på overarmsbenet finnes det muskler, sener og slimposer. Dette rommet er ganske trangt. Hvis én eller flere av disse strukturene blir irriterte og hovner opp, blir rommet enda trangere. Dette kan føre til (smerte)plager.

Skulderleddet består blant annet av skulderbladet og overarmsbenet. Fra skulderbladet dannes det som kalles skuldertaket, som består av acromion, ligamentum coracoacromiale og processus coracoideus. Skuldertaket befinner seg over skulderhodet.

I rommet mellom skuldertaket og hodet på overarmsbenet finnes det muskler, sener og slimposer. Dette rommet er ganske trangt. Hvis én eller flere av disse strukturene blir irriterte og hovner opp, blir rommet enda trangere. Dette kan føre til (smerte)plager.

Smerten kan for det første skyldes at strukturer under skuldertaket hovner opp eller tar mer plass. Dermed blir det lettere for at de klemmes ved løfting av overarmen. Opphovning av muskler og sener skyldes overbelastning. Det kan også dannes kalk i senene på grunn av overbelastning. Denne kalken kan ta opp ekstra plass og føre til klem.

En annen årsak er at rommet under skuldertaket blir mindre fordi overarmen beveger seg for langt opp. Dette kan for eksempel skje hvis rotator cuff-musklene ikke fungerer godt. Samarbeider ikke disse musklene godt nok, oppstår det instabilitet. Skulderhodet holdes da ikke på plass. Dermed kommer skulderhodet nærmere skuldertaket.

Skuldertaket kan også ha en ugunstig form, slik at rommet under (det subacromiale rommet) er mindre og det lettere oppstår klemming.

Diagnosen SASS kan stilles av fysioterapeut, fastlege eller ortoped basert på sykehistorie og resultatene fra den kliniske undersøkelsen. Under den fysiske undersøkelsen vurderes også årsaken til SASS. Ultralydundersøkelse kan gi innsikt i hvilken struktur som er påvirket eller utelukke andre tilstander. Ytterligere undersøkelser er normalt ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Behandlingen avhenger av årsaken til plagene. Målet med behandlingen er å redusere smerte og forbedre bevegelighet og muskelfunksjon. Bevegeligheten i hele skulderbuen samt nakke- og brystvirvler er viktig. En fysioterapeut undersøker og behandler dette. Trening av rotator cuff-musklene inngår også i behandlingen.

Ved (akutt) sterke smerter kan fastlegen eller en spesialist velge å gi en kortisoninjeksjon (betennelsesdempende medisin). Dette er særlig nyttig hvis smertene skyldes en slimposebetennelse.

Hvor lang tid det tar å bli bra avhenger av hvor lenge plagene har vart og hva årsaken er. Fysioterapeuten forsøker å oppnå full bedring innen 6 til 12 uker. Fysioterapibehandling er kun effektiv dersom pasienten selv deltar aktivt i behandlingen. Ved overbelastning er hvile viktig. Ofte betyr det at arbeid eller sport midlertidig må endres eller opphøre.

Tidligere ble SASS ofte operert, men dette gjøres nesten aldri lenger. Kun ved en anatomisk ugunstig form på skuldertaket kan det være aktuelt.

Følg treningsprogrammet med spesielt sammensatte øvelser for subacromialt smertesyndrom her.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2007) Onderzoek en behandeling van de schouder Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Hyvönen, P. (2003) On the pathogenesis of shoulder impingement syndrome Oulu: University Press.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Jansen, M.J., Brooijmans, F., Geraets, J.J.X.R., Lenssen, A.F., Ottenheijm, R.P.G., Penning, L.I.F. & Bie, R.A. de (2011) KNGF Evidence Statement. Subacromiale klachten Supplement bij het Nederlands Tijdschrift voor Fysiotherapie. Jaargang 121, nr. 1.