Whiplash-relaterte plager Whiplash-assosierte lidelser / WAD / akselerasjons-deakselerasjonsttraume / traumebetingede nakkesmerter

Ved en whiplash utsettes nakken plutselig for kraftige krefter. Det mest kjente eksempelet på whiplash er en påkjørsel bakfra, hvor bilen blir truffet bakfra og hodet kastes raskt bakover og framover.

Selv om det ikke alltid er påvisbar skade i nakken etter et whiplashtraume, kan pasienter oppleve symptomer i uker eller til og med år etter ulykken.

Direkte oversatt betyr whiplash piskeslag. Denne betegnelsen brukes vanligvis når det handler om muskelskade. Imidlertid er det ikke alltid snakk om muskelskade ved en whiplash.

Man antar at ulike strukturer kan skades ved en whiplash som følge av kompresjon (sammentrykning) og strekk i nakken. Ved alvorlig skade, som brudd i nakkevirvlene, kan dette vises tydelig på et røntgenbilde. I mange andre tilfeller finnes det ingen klar årsak til symptomene.

Strukturer som kan bli skadet som følge av en whiplash inkluderer blant annet muskler, ryggmarg, leddkapsler eller leddbånd som ligamentum longitudinale og ligamentum nuchae, en mellomvirvelskive (discus), en processus spinosus på en nakkevirvel, en nerve eller selve virvellegemet.

Whiplash oppstår ofte ved (bil)ulykker, for eksempel når en bil treffer bakfra eller fra siden. Hodet kastes da raskt opp og ned. Også andre aktiviteter eller ulykker kan føre til whiplash. For eksempel stuping, å skli, falle i trappen, gjenstander som faller på hodet, strikkhopp, heading, skigåing, gokart, ridning, hard landing med fly, radiobiler eller et slag mot hodet.

Fordi nakkesmerten skyldes en ulykke (traume), brukes ofte betegnelsen traumerelatert nakkesmerte. Begrepet "whiplash" kan gi pasienten negative assosiasjoner eller følelser.

Hvis whiplash gir umiddelbare symptomer, bør man oppsøke fastlege eller legevakt.

Hvordan symptomene har oppstått er viktig når diagnosen skal stilles. Det må ha vært en kraftig bevegelse av hode og nakke. Gjennom en fysikalsk undersøkelse vurderes de ulike strukturene i nakken. Røntgenbilder kan utelukke eventuelle brudd (frakturer).

Alvoret av whiplash-relaterte plager graderes.

Grad 0

Ingen symptomer, ingen subjektive eller objektive funn.

Grad 1

Smerte, stivhet og ømhet i nakken, men ingen objektive funn.

Grad 2

Nakkesmerter i kombinasjon med plager fra bevegelsesapparatet (som redusert bevegelighet og trykkømhet).

Grad 3

Nakkesmerter og nevrologiske utfall (som nedsatte reflekser, redusert muskelstyrke og sensoriske forstyrrelser).

Grad 4

Nakkesmerter samt brudd eller luksasjoner. Ved luksasjon er leddet (delvis) ute av stilling.

En viktig del av behandlingen er å gi pasienten innsikt i sine egne plager. Pasienten må lære å håndtere plagene selvstendig og vite hvordan disse kan påvirkes. Ved tilbakefall eller forverring av plagene må pasienten vite hvordan han eller hun skal handle.

Den fysioterapeutiske behandlingen avhenger av hvor lenge pasienten har hatt plagene. I de første 4 dagene er behandlingen rettet mot å redusere smerten. Fra dag 4 til 3 uker fokuserer behandlingen på nakkens funksjon og aktivitetene som utløser plagene.

Etter 3 til 6 uker bygges belastningen gradvis opp igjen, og målet er at pasienten skal gjenoppta normale daglige aktiviteter så langt som mulig. Dersom det ikke er fremgang i løpet av 6 uker til 3 måneder, er det snakk om forsinket bedring. Hvis plagene varer i mer enn 3 måneder, minsker sjansen for fullstendig bedring.

Behandlingen fokuserer på aktiv trening i størst mulig grad. Når alvorlige skader er utelukket, er det lite hensiktsmessig å ha konstant fokus på smerte. Det kan i stor grad forsinke restitusjonen.

Følg treningsprogrammet med øvelser for whiplash-relaterte plager.

Bekkering, G.E., Hendriks, H.J.M., Lanser, K., Oostendorp, R.A.B., Peeters, G.G.M., Verhagen, A.P. & Windt, D.A.W.M. van der (2001) KNGF-richtlijn. Whiplash Nederlands Tijdschrift voor Fysiotherapie. Nummer 3, 2001.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.