Osteochondritis dissecans Osteochondrosis dissecans, bruskskade, Königs sykdom

Osteochondritis dissecans er en tilstand som rammer brusken og benet under et ledd. Som følge av dette kan et benstykke med brusk løsne fra leddflaten.

Et løst vevstykke i et ledd kalles også et corpus liberum. Det kan gi smerter og nedsatt bevegelighet i leddet. Denne tilstanden forekommer oftest i kneet.

Ved osteochondritis dissecans forekommer det bruskskade i kombinasjon med benet like under. Benet svekkes først i kvalitet og dør på et tidspunkt.

I et senere stadium kan et benstykke, sammen med brusk, løsne og havne inne i leddet. Det kan da "flyte rundt" og gi låsninger som blokkerer leddet når pasienten prøver å bevege det. Også selve området med bruskskaden kan gi (smerte)plager ved bevegelse.

Osteochondritis dissecans forekommer oftere hos gutter enn jenter, særlig hos dem som driver med intensiv idrett. Den mest vanlige alderen for denne tilstanden er mellom 10 og 20 år. Men tilstanden kan også forekomme i voksen alder, og derfor finnes det både en ungdomsform og en voksenform.

Ved ungdomsformen er knoklene ennå ikke ferdig utvokst. Denne formen er lettere å behandle enn voksenformen fordi bruskens evne til å regenerere er bedre i ung alder.

Hva som forårsaker osteochondritis dissecans er ennå ikke kjent. Det eksisterer imidlertid flere teorier. Faktorer som genetisk disposisjon, dårlig blodforsyning, kjønn, overbelastning eller gjentatte traumer (ulykke/fall) spiller en rolle. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse som fører til osteochondritis dissecans.

Personer med denne tilstanden har ofte skader i flere ledd. Skaden opptrer spesielt i ledd som utsettes for høy belastning ved sport eller arbeid.

Faser

Osteochondritis dissecans deles inn i faser med økende alvorlighetsgrad. Første fase starter med død av benet under brusken, uten at selve brusken er påvirket. På dette tidspunktet er det vanligvis ingen symptomer. Etter hvert som tilstanden forverres, løsner ben og brusk.

I siste fase løsner ett eller flere brusk- og benfragmenter helt og flytter seg. Det er da snakk om en corpus liberum og alvorlig leddskade.

En lege eller fysioterapeut vil under samtalen spørre om plagene og hvordan de har oppstått. Deretter utføres en fysikalsk undersøkelse, hvor blant annet hevelse, låsninger og bevegelighet vurderes.

Hvis man mistenker osteochondritis dissecans, tas først et røntgenbilde. Dette vil vise tilstanden, spesielt i et videreutviklet stadium.

Dersom røntgen ikke gir tilstrekkelig informasjon, kan en MR være til hjelp. Denne kan avdekke forandringer i leddet tidlig. En MR gjør det også lettere å skille osteochondritis dissecans fra andre tilstander.

Behandlingen avhenger av pasientens alder og hvilket stadium tilstanden befinner seg i. Når en person får osteochondritis dissecans i ung alder og tilstanden oppdages tidlig, kan man velge avventende behandling hvor leddet belastes etter symptombilde, slik at det kan heles av seg selv. Dersom ben og brusk allerede har løsnet, kreves kirurgi.

Kirurgi

Hos eldre pasienter med osteochondritis dissecans er det nesten alltid nødvendig med kirurgi, siden spontan heling er sjelden. Kirurgiens omfang avhenger også av hvilket stadium tilstanden er i. Et større fragment kan festes tilbake med en skrue. En annen metode er å hente små biter med ben og brusk fra et annet område i kroppen og plassere dem i det skadede leddet, noe som skaper et slags mosaikkmønster.

Rehabilitering

Etter operasjonen følger en rehabiliteringsperiode hos fysioterapeut, som varer tre til seks måneder. Gradvis økes belastningen med fokus på styrke, stabilitet, bevegelighet og utholdenhet.

Resultatet av behandlingen påvirkes av flere faktorer. Alder, vekt, skadens størrelse og sykdomsstadium spiller stor rolle.

Magee, D.J., Zachazewski, J.E., Quillen, W.S., Manske, R.C. (2016) Pathology and intervention in musculoskeletal rehabilitation Elsevier, 2nd edition.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2008) Onderzoek en behandeling van de knie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Jafari D., Shariatzadeh H., Mazhar F.N., Okhovatpour M.A. & Razavipour, M. (2017) Osteochondritis dissecans of the humeral Head. A case report and review of the literature Arch Bone Jt Surg. 2017; 5(1): 66-69.