- Tilstander
- Uspesifikke korsryggsmerter
Uspesifikke korsryggsmerter Uspesifikke korsryggplager
Introduksjon
Uspesifikke korsryggsmerter er den vanligste formen for korsryggplager. Symptomer, årsak og plassering av plagene kan variere sterkt fra pasient til pasient.
Korsryggsmerte blir vanligvis delt inn i spesifikke og uspesifikke korsryggsmerter. Ved uspesifikke korsryggsmerter har pasienten plager hvor det til nå ikke har vært mulig å påvise en spesifikk årsak. Når vi derimot kan påvise en struktur som forårsaker smerten, snakker vi om spesifikke korsryggsmerter. Dette kan noen ganger tyde på mer alvorlige problemer i ryggen. Det mest kjente eksempelet på spesifikke korsryggsmerter er skiveprolaps.
Beskrivelse av tilstanden
Uspesifikke korsryggplager utgjør den klart største gruppen pasienter med korsryggsmerter. Rundt 90 % av alle mennesker med korsryggplager har uspesifikke smerter. Smertetiden deles inn i: akutt (0–6 uker), subakutt (7–12 uker) og kronisk (over 3 måneder). Når man får mer enn to episoder med ryggsmerte innen ett år, kalles det tilbakevendende smerte.
Diagnosen «uspesifikke korsryggsmerter» kan oppleves frustrerende, siden pasienten gjerne ønsker å vite hva årsaken bak plagene er. Selv om det ikke finnes én spesifikk struktur som forårsaker plagene, tas de på alvor av både fysioterapeuter og spesialister.
Årsak og opprinnelse
Det antas at aldring, slitasje eller skade på en mellomvirvelskive spiller en viktig rolle i utviklingen av uspesifikke korsryggsmerter. Andre mulige årsaker er skader på leddbånd, muskler eller småledd (fasettledd) i ryggsøylen. Vanligvis er det flere strukturer som sammen forårsaker ryggplagene.
Plager og symptomer
Smertene i korsryggen er fremtredende og kan stråle ut til seteregionen eller lårene. Smerten kan forverres ved visse bevegelser og stillinger. Aktiviteter som fremprovoserer smerten inkluderer løfting eller dårlig arbeidsstilling. Det kan også være morgenstivhet eller stivhet ved oppstart av bevegelse.
Pasienten er vanligvis ellers frisk og har ingen allmenne symptomer som feber, kvalme eller vekttap. Smerten kan være konstant eller komme i episoder. Første episode oppstår vanligvis i alderen 20 til 50 år.
Tegn som kan indikere spesifikke korsryggsmerter:
- Nummenhet mellom beina.
- Ufrivillig vannlating (eller manglende evne til å tisse).
- Plutselig, markant tap av muskelstyrke.
- Konstant økende smerte, uansett hvile eller bevegelse.
- Endringer i følelse eller smerte i beinet under kneet.
- Tegn på infeksjon.
Følgende faktorer øker sannsynligheten for spesifikke korsryggsplager:
- Ryggsmerter etter fall eller ulykke.
- Tidligere sykdommer som kreft, HIV eller feber.
- Lav kroppsvekt og/eller uforklart vekttap.
- Langvarig bruk av betennelsesdempende medisiner, rusmidler eller immunsuppressiva.
Diagnose
Diagnosen stilles ved å utelukke kjennetegnende tegn på spesifikke korsryggsmerter. Pasientens sykehistorie, plagene og den fysioterapeutiske undersøkelsen er som regel tilstrekkelig for å stille diagnosen. Bildediagnostikk som røntgen, CT eller MR kan være et hjelpemiddel. I mange tilfeller er dette imidlertid unødvendig, og funnene sier lite om smerten pasienten opplever.
Behandling og bedring
Selv om det ikke er mulig å peke ut en spesifikk struktur som årsaken, finnes det som oftest behandlingsmuligheter.
Ved akutt korsryggsmerter anbefales det å forbli (dosert) aktiv, for eksempel ved å gå korte turer og gjøre øvelser for ryggen. Det finnes sterk dokumentasjon for at sengeleie ikke gir noen positiv effekt på tilfriskningen. Noen ganger brukes betennelsesdempende medisiner eller muskelavslappende midler. Normalt forsvinner plagene hos 80–90 % av pasientene innen fire til seks uker.
Hvis plagene (og begrensningene de medfører) ikke reduseres innen tre uker, er det snakk om et avvikende forløp. Da anbefales det å oppsøke en fysioterapeut for råd. I den kroniske fasen gir treningsterapi bedre resultat enn ingen behandling.
Øvelser
Følg treningsprogrammet her med spesielle øvelser for uspesifikke korsryggsmerter.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Faber, E., Custers, J.W.H., Ederen, C. van, Bout, J., Cin-jee, G., Kolnaar, B.G.M., Schotsman, R., Spinnewijn, W.E.M., Staal, J.B., Ten Cate, A. & Wildervanck-Dekker, C.M.J. (2008) Landelijke eerstelijns samenwerkings afspraak aspecifieke lagerugpijn Huisarts Wet. 2008;51(9):S5-S9.
Tulder, M.W. & Koes, B.W. (2004) Evidence-based handelen bij lage rugpijn. Epidemiologie, preventie, diagnostiek, behandeling en richtlijnen Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Mens, J.M.A., Chavannes, A.W., Koes, B.W., Lubbers, W.J., Ostelo, R.W.J.G., Spinnewijn, W.E.M. & Kolnaar, B.G.M. (2005) NHG-standaard. Lumbosacraal radiculair syndroom Eerste herziening. Huisarts Wet. 2005;48(4):171-8.
