Ankelovertråkk Inversjonsskade ankel / lateralt leddbåndsskade

Ankelovertråkk er en svært vanlig ankelskade. Plagene oppstår som regel etter at man tråkker feil eller vrir ankelen. Hvis en slik skade ikke behandles riktig, kan det føre til varig ustabilitet i ankelleddet.

Skaden ses oftest hos personer mellom 15 og 35 år og hos idrettsutøvere. Idrettsutøvere som hopper mye, roterer eller driver med kontaktsport har økt risiko for ytre ankelbåndskader.

Ankelbåndene er stive, sterke leddbåndstrukturer som ligger på innsiden og utsiden av ankelen. De fester leggbeinet med foten og bidrar til å absorbere ekstreme bevegelser i ankelleddet.

Når vi trår feil eller vrikker ankelen, blir ankelbåndene maksimalt strukket. De forhindrer i de fleste tilfeller at ankelen knekker helt over. Dersom kreftene er større enn det ankelbåndene tåler, kan de delvis eller helt ryke.

Skaden inndeles i ulike grader. En grad 1-skade er et lett overstrekk. Kun noen fibre i båndet er revet. Ved grad 2 er skaden mer alvorlig, og et bånd kan være helt avrevet (kalt total ruptur). Når flere bånd ryker, kalles det en grad 3 ankelovertåkk.

Symptomer oppstår vanligvis på et klart definerbart tidspunkt hvor man trår feil eller vrikker ankelen. I noen tilfeller kan ankelbåndene også overbelastes over tid ved idrett eller andre aktiviteter.

En forstuing med skade på de ytre ankelbåndene kalles et inversjonstraume. Her vrir fotsålen seg innover og ankelen utover (se bilde). De ytre ankelbåndene blir da fullt strukket.

Ankelbåndene ryker som regel i en fast rekkefølge. Vanligvis er det båndet som heter anterior talofibulare ligament som ryker først. Deretter følger calcaneofibulare, posterior talofibulare ligament og anterior inferior tibiofibulare ligament.

Diagnosen stilles basert på en samtale med lege eller fysioterapeut og en klinisk undersøkelse. Dersom diagnosen stilles innen 0–5 dager, brukes en funksjonsscore. Funksjonsscoren er et fysioterapeutisk måleinstrument. Resultatet avgjør behandlingsforløpet.

Hvis det ikke er mulig å gå fire skritt på den skadde ankelen eller det er trykkømhet visse steder, kan det være brudd i ankelen, også kalt ankelfraktur. Det må da tas et røntgenbilde.

Behandlingen avhenger av skadens alvorlighetsgrad. I de første dagene er fokuset hovedsakelig på informasjon, smertelindring og reduksjon av hevelse. Dette kan gjøres ved hvile, å legge foten høyt og kjøle ned. Krykker kan brukes ved behov for å avlaste foten. Trening er tillatt innenfor smertegrensen.

Hvis fysioterapeuten vurderer at det er en lett ankelskade og forløpet er normalt, er ikke spesifikk fysioterapeutisk behandling nødvendig.

Fysioterapi ved ytre ankelbåndskade

Ved mer alvorlige skader på de ytre ankelbåndene er det ofte ikke mulig å teipe ankelen på grunn av sterk hevelse. Da kan bandasje brukes i stedet.

Etter 4–5 dager, når hevelsen har avtatt, kan ankelen teipes. Teiping gir ekstra støtte og lar ankelbåndene få ro til å gro. Belastningen på ankelen kan da gradvis økes.

Behandlingen består av optimalisering av bevegeligheten i ankelen og øvelsesterapi. Øvelsene bygger opp ankelens belastningstoleranse til ønsket nivå. Hvis pasienten fortsetter å vri ankelen gjentatte ganger, anbefales bruk av ankelstøtte. Denne kan brukes under trening eller andre krevende aktiviteter. Bruken er funksjonell og fører ikke til nedsatt stabilitet eller muskelstyrke på lang sikt. Det er derfor ikke skadelig å bruke ankelstøtte over lengre tid.

Man må regne med at fullstendig utbedring av overstrukne eller avrivne ankelbånd tar minst 6 til 12 uker. Smertene kan vedvare i opptil ett år etter skaden. Allerede de første dagene kan det gis en prognose. En akutt ankelskade som ikke behandles riktig, kan føre til kronisk ankelinstabilitet.

Kirurgi utføres sjelden ved akutte ankelskader. Unntak gjøres hvis ankelstabiliteten er essensiell for yrkesutøvelse, for eksempel hos toppidrettsutøvere, brannmenn eller militært personell.

Under rehabiliteringen er det viktig å stimulere ankelbåndene på en ansvarlig måte slik at de blir sterkere. Se et spesifikt treningsprogram med øvelser for ytre ankelbånd.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2009) Onderzoek en behandeling van de voet Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.