- Tilstander
- Hjerterelaterte plager
Hjerterelaterte plager Angina pectoris / akutt koronarsyndrom / akutt hjerteinfarkt
Introduksjon
Hjertet er en hul muskel omtrent på størrelse med en knyttneve. Muskelen trekker seg sammen hele 100 000 ganger om dagen. Slik pumpes blod gjennom hele kroppen. Ulike problemer i og rundt hjertet kan føre til alvorlige plager.
Denne artikkelen tar for seg flere problemer som kan føre til hjerterelaterte plager. Kontakt lege umiddelbart dersom du opplever slike symptomer.
Beskrivelse av tilstanden
Ved et hjerteinfarkt eller hjerteanfall blokkeres blodtilførselen til hjertet via kransarterien. En del av hjertemuskelen får dermed ikke lenger oksygen og slutter å trekke seg sammen. Hvis dette området er uten oksygen for lenge, vil det gradvis dø. På stedet hvor muskelcellene er døde, dannes arrvev.
Vi snakker om hjertesvikt når pumpefunksjonen er nedsatt. Det skilles mellom systolisk hjertesvikt og diastolisk hjertesvikt. Ved systolisk svikt trekker hjertemuskelen seg ikke sterkt nok sammen, og blodet pumpes ikke effektivt rundt. Ved diastolisk svikt klarer ikke hjertemuskelen å slappe helt av i hvilefasen. Dermed fyller hjertet seg dårligere med blod.
Andre hjerteproblemer inkluderer:
- Hjerterytmeforstyrrelser (hjertet slår for raskt, sakte eller uregelmessig).
- Sykdommer i hjerteklaffene (klaffene lukkes ikke godt eller er trange, noe som gjør at hjertet må jobbe hardere).
- Hjertemuskelsykdom (fortykket eller utvidet hjertemuskulatur med redusert pumpekraft).
- Høyt blodtrykk (ved høyt blodtrykk må hjertet pumpe mot høy motstand. Hjertemuskelen blir tykkere for å klare dette).
Årsak og opprinnelse
Avhengig av hvilken type hjerteproblem det er snakk om, kan symptomene komme gradvis eller plutselig. Noen ganger oppstår de bare under fysisk anstrengelse, andre ganger også i hvile. Ulike risikofaktorer påvirker sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer:
- Røyking.
- Forhøyet kolesterol.
- Høyt blodtrykk.
- Overvekt.
- Diabetes.
- Stress.
- Usunt kosthold.
- Lite fysisk aktivitet.
- Arv: hjerte- og karsykdom hos far, mor, bror eller søster før 65 års alder.
- Høyere alder.
- Kjønn (mann).
Plager og symptomer
Hver type hjerteproblem har sine egne symptomer og kan variere fra person til person. Nedenfor finner du en oversikt over viktige plager og tegn som kan være relatert til hjertet:
- Trykkende eller klemfølelse i brystet (angina pectoris).
- Smerten kan stråle ut til (venstre) arm, mellom skulderbladene, hals eller kjeve.
- Kortpustethet, pustebesvær.
- Redusert utholdenhet (blir raskere sliten ved aktivitet).
- Hjertebank (ubehagelig bevissthet om hjerterytmen).
- Besvimelse.
- Uvelhet, kvalme.
- Kaldsvett, blek eller grå hud.
- Hevelse i armer eller ben.
- Smerten er ikke avhengig av bevegelse i overkroppen (bøying, strekk, rotasjon).
Diagnose
Ved ikke-akutte hjerteplager spør fastlegen eller kardiologen om symptomene. Risikofaktorer blir også diskutert. Basert på dette følger en fysikalsk undersøkelse med måling av blodtrykk og hjerteauskultasjon. Eventuelt kan videre undersøkelser gjennomføres i form av et hjertefilm eller elektrokardiogram (EKG).
Ved akutte hjerteproblemer som hjerteinfarkt må det behandles umiddelbart. En samtale om symptomene skjer da i etterkant.
Behandling og bedring
Behandlingen avhenger av hvilken type hjerteplager det er snakk om. Det er viktig å redusere eventuelle risikofaktorer dersom det er mulig. Dette kan for eksempel gjøres ved å leve sunnere og:
- Slutte å røyke.
- Være mer fysisk aktiv.
- Gå ned i vekt.
- Redusere stress.
- Spise sunnere.
I tillegg kan det være nødvendig å bruke medisiner eller gjennomgå en operasjon på hjertet og/eller blodårene.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Rutten, F.H., Grundmeijer, H.GL.M., Grijseels, E.W.M., Bentum, S.T.B. van, Hendrick, J.M.A., Bouma, M., Eizenga, W. & Pinxteren, B. van (2003) NHG-standaard. Acuut coronair syndroom Huisarts Wet. 2003; 46(14):831-43.
Hoes, A.W., Voors, A.A., Rutten, F.H., Lieshout, J. van, Janssen, P.G.H. & Walma, E.P. (2010) NHG-standaard. Hartfalen Tweede herziening. Huisarts Wet. 2010; 53(7):368-89.
