Spenningshodepine Muskelspenningshodepine / tensjonshodepine

Omtrent 60 % av befolkningen opplever spenningshodepine minst én gang i livet. I cirka 48 % av alle tilfeller med hodepine dreier det seg om spenningshodepine. Det gjør det til den vanligste formen for hodepine. Selv om spenningshodepine kan forekomme i alle aldre, er det sjeldnere blant eldre.

Andre typer hodepine inkluderer migréne, medikamentindusert hodepine, klyngehodepine og cervikogen hodepine (fra nakken). Ulike former for hodepine kan også opptre samtidig, noe som gjør det vanskelig å stille riktig diagnose og gi passende behandling.

Man skiller mellom kronisk spenningshodepine og episodisk spenningshodepine. Den kroniske formen innebærer hodepine mer enn 15 dager per måned i minst et halvt år.

Ved episodisk spenningshodepine forekommer smertene maks 15 dager per måned, med minimum 1 dag per måned. Varigheten kan variere fra 30 minutter til 7 dager. Kvinner rammes oftere enn menn.

Det er lite kjent om den underliggende årsaken til spenningshodepine. Ofte antas det at stress eller muskelspenning er (den eneste) årsaken. Smerten stråler ofte fra nakken opp mot hodet. Mange oppgir også å ha stiv nakke og stive skuldre.

Ofte spiller flere faktorer inn på plagene. For eksempel kan en dårlig (arbeids)stilling eller tretthet også bidra til utvikling eller vedlikehold av hodepinen. I tillegg kan for lite søvn, hormonelle faktorer og høyt inntak av koffein spille en rolle.

Ulike former for hodepine kan ligne mye på hverandre. For å finne ut om det dreier seg om spenningshodepine, kan legen eller fysioterapeuten be deg føre en hodepinedagbok.

I en hodepinedagbok noteres hvor ofte hodepinen oppstår, hvor den sitter, tidspunkt for oppstart, eventuelle tilleggsplager og tiltak som tas for å lindre hodepinen. Dette gjør det lettere å skille mellom ulike typer hodepine.

Det er også viktig å utelukke andre årsaker som nakkeproblemer, tannproblemer, bihulebetennelse eller hodepine som følge av traume. Ta alltid kontakt med fastlege eller spesialist ved tvil eller alvorlige hodepineplager.

Det er viktig å finne ut hva som utløser hodepinen, slik at disse faktorene kan unngås eller håndteres (for eksempel å drikke mindre kaffe eller forbedre sittestillingen).

Når det er klart at det er snakk om spenningshodepine, er det viktig at pasienten beroliges. Selv om hodepinen er plagsom, dreier det seg ikke om en alvorlig tilstand.

Legen kan skrive ut medisiner for å redusere spenningshodepinen. Det er viktig å være oppmerksom på at noen medisiner i seg selv kan være årsaken til eller forverre plagene.

Dersom plagene hovedsakelig kommer fra nakken og musklene rundt, kan fysioterapi være til hjelp. Fysioterapeuten kan gi råd om holdning, styrkeøvelser og mobiliserende teknikker for nakken for å redusere plagene.

Følg treningsprogrammet med øvelser for spenningshodepine her.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2012) Onderzoek en behandeling van de nek Houten: Bohn Stafleu van Loghum.