Tarsal koalisjon Sammenvoksning av tarsalben / talokalcanær koalisjon

Ved tarsal koalisjon har to tarsalben (delvis) vokst sammen til ett større ben. En tarsal koalisjon kan være medfødt, eller utvikle seg over tid. Det trenger ikke alltid å gi problemer. Når det oppstår plager, er smerter og stivhet i mellomfoten de vanligste symptomene.

En tarsal koalisjon forekommer hos omtrent 1–2 % av befolkningen. Ved den medfødte varianten oppstår symptomene vanligvis i puberteten. Plager som oppstår i senere alder, skyldes som regel en traumatisk leddskade eller revmatoid artritt.

Normalt består tarsalleddene av sju adskilte ben. Hos enkelte mennesker kan to av disse vokse sammen og danne en «koalisjon». Forbindelsen kan bestå av benvev, brusk eller bindevev.

Er det benvev, blir forbindelsen svært stiv. Ved bindevev er forbindelsen fremdeles forholdsvis bevegelig. Jo stivere forbindelse, desto større sjanse for plager. Det oppstår ofte også problemer andre steder i foten fordi andre ledd blir overbelastet.

Tarsale koalisjoner forekommer oftest mellom talus og calcaneus, og mellom calcaneus og naviculare. Men også andre kombinasjoner kan forekomme.

En tarsal koalisjon kan være medfødt, men også oppstå som følge av en leddlidelse eller ulykke. Ved medfødt variant forekommer tilstanden i omtrent 50 % av tilfellene på begge føtter. Leddet mellom benene er da allerede feilutviklet ved fødsel.

Når sammensmeltingen skjer, avhenger av hvilke ben som er involvert. Ikke alle ben vokser sammen like raskt. De fleste medfødte tarsale koalisjoner er ferdig utviklet i midten av puberteten.

Symptomer oppstår vanligvis før fylte 20 år. Da er benene vokst sammen, og belastningen på leddene øker ofte ved økt aktivitet og kroppsvekt. Dersom noen for eksempel forstuer ankelen og ikke blir bra, kan det skyldes en skjult tarsal koalisjon.

Ved ikke-medfødt tarsal koalisjon ligger det ofte en tilstand bak som har skadet leddet alvorlig, som for eksempel revmatisme, benbrudd eller infeksjon. I slike tilfeller kan tilstanden utvikles i alle aldre.

Den riktige diagnosen blir noen ganger oversett dersom det kun gjennomføres en samtale og en fysikalsk undersøkelse. Den fysiske undersøkelsen kan imidlertid avdekke stivhet i visse ledd. Det kan også oppdages en plattfot som ikke lar seg korrigere.

Når knoklene er fullstendig vokst sammen, er tarsal koalisjon som regel tydelig synlig på et røntgenbilde. En CT-skanning eller MR-skanning kan vise problemet når forbindelsen mellom knoklene (ennå) ikke består av benvev.

For å redusere plagene forårsaket av en tarsal koalisjon, brukes først ikke-kirurgiske tiltak. Å hvile tilstrekkelig, bruke tilpassede innleggssåler, ta smertestillende og benytte fysioterapi kan hjelpe.

Hvis dette ikke har tilstrekkelig effekt, kan en operasjon utføres. Under operasjonen løsnes de to beinene fra hverandre. Målet er å bedre bevegeligheten i foten og redusere smerten.

Når et ledd er alvorlig skadet eller har grodd sammen over et stort område, blir leddet ofte permanent fiksert. Dette kan også være et alternativ dersom en tidligere operasjon ikke har vært vellykket. Ulempen er at fotens bevegelighet alltid vil være begrenset etter et slikt inngrep. Aktivitetsmønsteret må tilpasses deretter.

Wiendels, D.R., Aarts, N.J.M., Steenmeijer, V.A. & Smeets, H.J. (2009) Herkenning van een tarsale coalitie. Klinische en radiologische aanknopingspunten Ned Tijdschr Geneeskd. 2009;153:A616.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2009) Onderzoek en behandeling van de voet Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Brukner, P. & Khan, K. (2010) Clinical sports medicine McGraw-Hill: Australia. 3e druk.