- Tilstander
- Revmatisk artritt (revmatoid artritt)
Revmatisk artritt (revmatoid artritt) RA / leddgikt
Introduksjon
Revmatoid artritt, eller revmatisme, er en kronisk sykdom som fører til betennelse i flere ledd. Personer med denne tilstanden opplever smerte og stivhet i leddene. Plagene oppstår ofte i de samme leddene på begge sider av kroppen, og starter gjerne i fingre og tær.
Det er ikke kjent hvorfor noen får revmatoid artritt. Det kan forekomme i alle aldre. Kvinner har større risiko for å få revmatoid artritt enn menn.
Revmatisme er egentlig en samlebetegnelse for mange forskjellige revmatiske lidelser. Når man snakker om 'revmatisme', mener man som regel den formen vi kaller 'revmatoid artritt'.
Beskrivelse av tilstanden
Revmatoid artritt er en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppen lager antistoffer mot sitt eget vev, i dette tilfellet vevet på innsiden av leddet. Antistoffene forårsaker en betennelse som kan skade leddene.
Årsak og opprinnelse
Det er gjort mye forskning på årsaken til revmatoid artritt. Dessverre er den eksakte årsaken fortsatt ukjent. Mest sannsynlig blir immunsystemet forstyrret, for eksempel på grunn av røyking. Arv ser ikke ut til å spille en stor rolle.
Plager og symptomer
De viktigste kjennetegnene er smerte, stivhet og hevelse i leddene, for eksempel i hender, håndledd, ankler eller føtter. Det kan også forekomme plager i andre ledd som hofter, knær og skuldre.
Ved betennelse blir ledd varme og hovne. Noen ganger kan det også oppstå rødhet. Plagene er til stede både i hvile og ved bevegelse. Stivheten oppstår særlig om morgenen, eller etter en periode med inaktivitet. Stivheten kan vare fra en halvtime til flere timer og går som oftest over med rolig bevegelse.
Under huden kan det oppstå hevelser som skyldes betennelsen. Dette forekommer ofte ved albuer eller underarmer. Disse underhudshevelsene kalles revmaknuter eller nodulus rheumaticus. Uten behandling risikerer pasienten at leddene etter hvert blir deformerte. For eksempel kan det dannes store kuler i fingerledd på grunn av ekstra bendannelse.
Pasienten kan også oppleve utmattelse/fatigue. Dersom revmatoid artritt blusser opp, kan pasienten føle seg syk og få feber. Det kan til og med oppstå blodmangel og vekttap.
Diagnose
Diagnosen stilles av en reumatolog basert på pasientens sykehistorie og en klinisk undersøkelse. Det tas også blodprøver for å underbygge funnene. Dersom leddbetennelsen har vart mer enn 6 uker, og det forekommer morgenstivhet (eller stivhet etter hvile), er sannsynligheten for revmatoid artritt høy.
Behandling og bedring
I tillegg til medisiner får pasienten ofte oppfølging av en fysioterapeut. Dette hjelper med å opprettholde bevegeligheten i leddene og trene opp fysisk form. Å slutte å røyke har en positiv effekt på sykdomsforløpet ved revmatoid artritt.
Selv om det forskes mye på sykdommen, finnes det dessverre ingen kur for revmatisme enda.
Øvelser
Ved behandling av revmatisme er det viktig å gjøre øvelser. Dette holder leddene smidige og den fysiske formen på nivå. Se treningsprogrammet med øvelser for revmatisme her.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
