Kostokondritt Brystveggsmerte / betennelse i ribbebrusken

Kostokondritt er en smertefull betennelse i ribbebruskene. Denne brusken finnes på forsiden av brystet der ribbene møter brystbenet, men også på baksiden, der ribbene er festet til ryggsøylen.

Kostokondritt er en relativt ukjent revmatisk sykdom. Fordi tilstanden ofte gir brystsmerter, er det viktig å først utelukke hjertesykdom.

Brystkassen består av ribbene, brystbeinet og en del ryggvirvler. På forsiden er ribbene festet til brystbeinet med brusker, medisinsk kalt cartilago costalis. Når denne brusken blir betent, kalles det kostokondritt. Betennelse i denne brusken gir plagsomme brystsmerter.

På baksiden er ribbene koblet til ryggsøylen via små ledd (som også har et lag brusk). Dette er de costovertebrale og costotransversale leddene. Kostokondritt på baksiden forårsaker smerte i øvre del av ryggen.

Tietzes syndrom

Kostokondritt har mange likhetstrekk med Tietzes syndrom. Men det finnes noen viktige forskjeller. Når brusken på fremsiden av ribbene er betent og det også oppstår hevelse, er det snakk om Tietzes syndrom. Dersom det ikke er noen hevelse, eller brusken på baksiden av ribbene er betent, er det kostokondritt. Begrepene forveksles ofte i litteraturen.

Årsaken er foreløpig ukjent. Men følgende faktorer antas å spille en rolle i utviklingen av tilstanden:

• Fysisk anstrengelse
• Feil holdning (for eksempel fremoverbøyd med rund rygg og skuldre framover)
• Overbelastning eller traume (for eksempel fall eller slag mot brystet)
• Svangerskap
• Luftveisinfeksjon
• Følelsesmessige spenninger
• Stress
• Gjentatte bevegelser som utvider brystkassen og gir trykk eller strekk på ribbene (f.eks. dype åndedrag, mye hosting eller hyppig rensking av halsen)

Personer med revmatiske sykdommer i familien har økt risiko for å utvikle tilstanden. Avvik i holdning, redusert muskelstyrke, bevegelsesangst og lav belastningstoleranse er også koblet til økt risiko for å utvikle kostokondritt.

Diagnosen stilles basert på pasientens historie og en fysikalsk undersøkelse. Fastlegen eller fysioterapeuten trykker på smertefulle ribbeledd for å se om det forverrer smerten. Noen ganger tas blodprøver for å utelukke andre sykdommer. Det samme gjelder for røntgen eller en MR-undersøkelse. Kostokondritt vises ikke på disse bildene, men andre mulige tilstander kan det.

Det finnes dessverre ingen spesifikk behandling. Pasienter får ofte smertestillende eller betennelsesdempende medisiner. I noen tilfeller gis injeksjoner på det betente området.

Hos enkelte forsvinner symptomene av seg selv innen noen dager til uker. Tilstanden kan imidlertid også bli kronisk og gi plager i måneder eller år. I noen tilfeller går smertene aldri helt over.

Med fysioterapi jobbes det med å forbedre holdningen slik at trykket på de smertefulle bruskskjøtene reduseres. Behandlingen kan også inkludere tøyning av brystmuskulatur og styrketrening av musklene mellom skulderbladene. Ved behov gis avspennings- og pusteteknikker.

Følg treningsprogrammet med øvelser for kostokondritt her, eller bestill time hos fysioterapeut.

Albarran, J.W. & Tagney, J. (2007) Chest Pain. Advanced assessment and management skills Blackwell Publishing.
Proulx, A.M. & Zyrd, T.W. (2009) Costochondritis: Diagnosis and treatment Am Fam Physician. 2009 Sep 15;80(6):617-20.
Lawless, C.E. (2011) Sports cardiology essentials: Evaluation, management and case studies Springer: New York, Dordrecht, Heidelberg, London.
Haga, P., Biesen-’t Riet, J. van der & Broekema, A. (2008) Protocol syndroom van Tietze en costochondritis Oefentherapeuten Mensendieck.