Boutonnière-deformitet Knapphullsdeformitet / unormal fingerstilling

En boutonnière-deformitet kjennetegnes ved en typisk, unormal stilling av fingeren. Denne stillingen skyldes skade på strekkesenen i fingeren.

På fingeren består strekkesenene av tre såkalte slipper. Det er én sentralslipp og to sideslipper. Sentralslippen strekker det midterste fingerleddet. Sideslippene strekker hovedsakelig ytterste del av fingeren. Når sentralslippen er skadet, dannes en åpning mellom de to ytre slippene. Fordi dette ligner på et knapphull, kalles det også en knapphullsdeformitet. "Boutonnière" er fransk for knapphull.

Når sentralslippen ryker, glir sideslippene til siden og trekker midterste leddet i bøyd stilling. Samtidig overstrekkes ytterleddet av trekkraften fra sideslippene. Denne forskyvningen av sideslippene, som gjør boutonnière-deformiteten synlig, skjer ofte først flere dager etter skaden har oppstått.

I tillegg til denne feilstillingen er det vanligvis også smerte og hevelse i det midterste fingerleddet. Fingeren kan ikke aktivt rettes ut og normal funksjon er tapt.

En boutonnière-deformitet oppstår når sentralslippen i fingerens strekkesene ryker. Dette kan skje på grunn av en skjæreskade, at fingeren går ut av ledd eller som følge av revmatisme.

Ved revmatisme er fingerleddet, som strekkesenen går over, betent. Betennelsen påvirker også strekkesenen som gradvis svekkes til den ryker.

Personer med skade på strekkesene blir som regel undersøkt av fastlegen eller på sykehuset. Etter en samtale om hvordan skaden har oppstått og alvorlighetsgraden, følger en fysikalsk undersøkelse. Under undersøkelsen vurderes fingerens stilling og funksjon.

Stedet der senen har røket er smertefullt og hovent. Rupturen kan noen ganger kjennes. Tilleggsskader som brudd eller kutt vurderes også.

Fordi fingeren ofte fortsatt kan strekkes i starten, blir en ruptur i sentralslippen noen ganger oversett. Når sideslippene etter noen dager glir nedover og boutonnière-deformiteten blir synlig, er det lett å stille diagnosen.

Et røntgenbilde kan vise om senen har løsnet sammen med et beinfragment.

Dersom det kun er en ruptur i sentralslippen og det ikke foreligger åpne sår, blir fingeren lagt i en skinne i seks uker. Det midterste fingerleddet strekkes helt, mens de øvrige leddene kan beveges normalt. På denne måten får senens ender gro sammen.

Operasjon utføres hvis det foreligger åpne sår, løse beinbiter eller dersom skinnebehandling ikke har fungert. Kirurgen syr senen sammen eller fester det løse beinet. En pinne i fingeren hindrer at midtleddet bøyes. Dette fjernes etter fem uker.

Etter denne perioden er det viktig å trene med en (hånd)fysioterapeut for å gjenvinne bevegelighet og styrke. Det kan være nødvendig å bruke en beskyttende skinne under sport eller arbeid i flere uker.

Brukner, P. & Khan, K. (2010) Clinical sports medicine McGraw-Hill: Australia. 3e druk.
Boeckx, W.D., et al (2006) Handletsels Nijkerk: Van de Ridder.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2010) Onderzoek en behandeling van middenhand en vingers Houten: Bohn Stafleu van Loghum.