- Tilstander
- Ankelinstabilitet
Ankelinstabilitet Funksjonell ankelinstabilitet / kronisk ankelinstabilitet / gjentatte overtråkk
Introduksjon
Ved ankelinstabilitet oppstår smerte og en følelse av ustabilitet i ankelen. Plagene skyldes som regel tidligere overtråkk. Ankelinstabilitet øker risikoen for nye overtråkk.
Ankelinstabilitet forekommer i alle aldersgrupper. Det sees oftere hos idrettsutøvere som driver med kontaktsport, som for eksempel fotball.

Beskrivelse av tilstanden
Ankelleddet holdes stabilt sammen av leddbånd og musklene som beveger ankelen. Takket være musklene og stabiliteten som leddbåndene gir, oppleves ankelen som «stabil». Dette kan dessverre endre seg hvis leddbåndene blir skadet.
Ved et akutt overtråkk bøyes foten som regel innover, noe som fører til skade på de ytre ankelbåndene. Rivning eller delvis ruptur av ankelbåndene fører umiddelbart til tap av stabilitet i ankelen.
Det skilles mellom kortvarig og langvarig ankelinstabilitet. Vanligvis er ankelinstabilitet kortvarig. Da vil kroppen komme seg av seg selv etter en ankelskade. Ved vedvarende plager lenger enn 12 uker, er det snakk om strukturelt tap av stabilitet og altså langvarig instabilitet.
Langvarig ankelinstabilitet kan deles inn i funksjonell instabilitet og mekanisk instabilitet. En kombinasjon av begge typer er også mulig.
Funksjonell ankelinstabilitet
Ved funksjonell instabilitet er leddbåndene grodd godt, men musklene er ennå for svake eller reagerer ikke godt nok. Kroppen klarer da ikke å gi den nødvendige aktive stabiliteten i ankelen.
I leddbåndene, musklene og leddkapselen finnes det sensorer som oppfatter bevegelser i ankelen. Dette gir kroppen informasjon om leddbevegelsene slik at musklene kan reagere raskt ved fare. Etter en ankelskade kan disse sensorene bli skadet og fungere dårligere. Da blir det vanskeligere for musklene å reagere raskt og riktig.
Mekanisk ankelinstabilitet
Ved mekanisk instabilitet er leddbåndene ikke sterke nok eller ikke grodd ordentlig. Dette kalles også løshet (laksitet) i leddbåndene. Dette fører til for stor bevegelighet i ankelen, som dermed forblir ustabil.
Kombinasjon
Ofte skyldes ankelinstabilitet en kombinasjon av mekanisk og funksjonell instabilitet. Leddbåndene har ikke grodd riktig på grunn av mekanisk instabilitet. Dermed fungerer ikke sensorene i leddbåndene som de skal. Hvis dette ikke trenes etter et akutt overtråkk, er det stor risiko for å utvikle funksjonell instabilitet.
Årsak og opprinnelse
Årsaken til ankelinstabilitet ligger som oftest i en tidligere ankelforstuelse. Ankelinstabilitet kan også skyldes en medfødt feil i strukturene rundt ankelen som normalt gir stabilitet. Dette er relativt sjeldent.
20 % til 40 % av personer med ankelforstuelse utvikler langvarig ankelinstabilitet. For å forhindre dette er det viktig at en forstuelse behandles riktig.
Plager og symptomer
Vedvarende smerte eller hyppige forstuinger er de vanligste plagene ved ankelinstabilitet. Smerten sitter vanligvis på utsiden av ankelen. I tillegg opplever mange en følelse av usikkerhet ved gåing på ujevnt underlag og frykt for nye forstuinger under (idretts)aktiviteter.
Plager ved ankelinstabilitet:
- Følelse av usikkerhet i ankelen ved gåing og/eller idrett.
- Hyppige ankelforstuinger.
- Smerte rundt ankelen, vanligvis på utsiden.
- Instabilitetsfølelse i ankelen ved gåing på ujevnt underlag.
- Hevelse i ankelen etter belastning.
I tillegg til disse generelle symptomene kan følgende symptomer opptre, avhengig av typen ankelinstabilitet:
Plager ved funksjonell instabilitet:
- Forstyrret koordinasjon i ankelen.
- Tap av ankelstabilitet.
- Tap av muskelstyrke i ankelen.
- Bevegelsesangst (vanskelig å belaste ankelen fullt).
- Redusert bevegelighet (mobilitet) i ankel- og fotledd.
Plager ved mekanisk instabilitet:
- Økt bevegelighet i ankelen som følge av for løse leddbånd.
Diagnose
Første diagnose stilles på bakgrunn av en samtale med fysioterapeuten. Det stilles spørsmål om tidligere ankelforstuinger og opplevelsen av instabilitet. Deretter gjennomføres en fysikalsk undersøkelse for å vurdere om det faktisk er ankelinstabilitet.
Ved funksjonell ankelinstabilitet vurderes graden av samspill mellom muskler, koordinasjon og muskelstyrke. Tap av koordinasjon og stabilitet undersøkes med balanserende tester på ett ben. Den affiserte ankelen vil ha vanskeligere for å stabilisere og blir lettere utmattet under testene.
Ved mekanisk instabilitet tillater leddbåndene for mye bevegelse. I tillegg vurderes bevegeligheten i leddene i foten og ankelen.
Røntgenbilder eller MR-undersøkelse kan bidra til å stille korrekt diagnose. Dette brukes ved mistanke om annet skadeomfang, som beinbrudd, eller for å vurdere leddbåndenes kvalitet.
Behandling og bedring
Behandlingen av ankelinstabilitet avhenger av resultatene fra den fysiske undersøkelsen og pasientens aktivitetsnivå.
Ikke-operativ (konservativ) behandling består av fysioterapi, (midlertidig) bruk av ankelstøtte og/eller medisiner. Medisiner brukes kun når det er en betennelse som ikke går over med hvile.
Fysioterapi
Fysioterapien består alltid av øvelser rettet mot koordinasjon, balanse og muskelstyrke. Bevegelsesbegrensninger i fot eller ankel behandles ved at fysioterapeuten mobiliserer leddene.
Målet med behandlingen er å stimulere til god tilheling og å forebygge nye ankelforstuinger. Hver forstuing øker nemlig risikoen for tidlig artrose i leddet.
Ankelstøtte
En ankelstøtte hjelper til å unngå nye forstuinger. Den brukes hovedsakelig ved idrettsaktiviteter. Bruk av ankelstøtte er funksjonelt og fører ikke til redusert stabilitet eller muskelstyrke over tid. Ankelstøtte kan brukes både ved mekanisk og funksjonell instabilitet. Dersom årsaken er mekanisk instabilitet, anbefales støtte oftere.
Operasjon
I noen tilfeller med mekanisk ankelinstabilitet vurderes kirurgi. Ortopedisk kirurg og pasient vurderer sammen om operasjon er ønskelig. Avgjøres ut fra graden av instabilitet, manglende effekt av tidligere behandlinger, og pasientens aktivitetsnivå.
Pasientens yrke og/eller idrettsnivå avgjør i stor grad aktivitetsnivået. Personer med kontorjobb opereres sjeldnere enn for eksempel soldater. Det samme gjelder toppidrettsutøvere, som belaster ankelen mer enn mosjonister.
Ved operasjon repareres leddbåndene i ankelen. Rehabiliteringstiden er vanligvis mellom 5 og 9 måneder før man kan gjenoppta idrett.
Øvelser
For å forbedre ankelens stabilitet er det lurt å gjøre øvelser. Følg treningsprogrammet med øvelser for ankelinstabilitet her.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Wees, Ph.J. van der, Lenssen, A.F., Feijts, Y.A.E.J., Bloo, H., Moorsel, S.R. van, Ouderland, R., Opraus, K.W.F., Rondhuis, G., Simons, A., Swinkels, R.A.H.M., Vaes, P., Verhagen, E., Hendriks, H.J.M., Bie, R.A. de (2006) KNGF-richtlijn. Enkelletsel Jaargang 116. Nummer 5. Update klinimetrie 2017.
Hiller, C.E., Kilbreath, S.L. & Refshauge, K.M. (2011) Chronic Ankle Instability. Evolution of the Model Faculty of Health Sciences, University of Sydney, New South Wales, Australia.
Fraser, J.J., Feger, M.A. & Hertel, J. (2016) Clinical commentary on midfoot and Forefoot involvement in lateral ankle sprains And chronic ankle instability. Part 2: clinical considerations The International Journal of Sports Physical Therapy. Volume 11, Number 7, December 2016.