Cervikal radikulopati Nakkeprolaps / cervikal hernie

Ved en cervikal radikulopati blir en nerverot i nakken så klemt at det oppstår plager i området nerven forsyner. Dette merkes som regel i nakken, armen og hånden. Den mest kjente formen for cervikal radikulopati er nakkeprolaps.

Ulike faktorer kan forårsake kompresjon av en nerverot. Dette skyldes som regel en nakkeprolaps. Vi skiller mellom to former: den 'myke' og den 'harde' nakkeprolapsen. Begge formene blir diskutert i denne artikkelen.

Den øverste delen av ryggsøylen, den "cervikale ryggsøylen", er dannet av nakkevirvlene. Disse er stablet oppå hverandre og gir stabilitet til ryggsøylen. Mellom de harde virvlene finnes mykere strukturer. Dette er mellomvirvelskivene, også kalt disci (entall: discus). Disse skivene er noe elastiske og bidrar til støtdemping og bevegelighet i ryggsøylen.

Ryggmargen går vertikalt gjennom ryggsøylen. Dette er en stor bunt nerver som, etter å ha forlatt ryggsøylen, går ut til alle deler av kroppen. I nakken forlater flere nerver ryggsøylen ved hver virvel. De går blant annet til armene og sørger for muskelkontroll og at følesignaler (som smerte) sendes til hjernen.

Ved en myk nakkeprolaps presser en utbulende mellomvirvelskive på en utgående nerverot. Dette kan oppstå plutselig og gi sterke smerter. En myk struktur presser altså på nerveroten.

Når trykket på en nerverot skyldes kvalitetsforringelse (degenerasjon) eller artrose (slitasje) av nakkevirvlene, kalles dette en hard nakkeprolaps. Da blir rommet hvor nerverøttene passerer ut av ryggsøylen gradvis trangere, noe som kan føre til at nerverøttene blir klemt mellom harde benstrukturer.

Diagnosen stilles på grunnlag av pasientens sykehistorie, fysikalsk undersøkelse og en MR ved vurdering av operasjon. Noen ganger kan en CT-skanning være et alternativ til MR. En EMG (elektromyografi) kan gi tilleggsinformasjon. Dette er derimot ikke metoden for å påvise radikulopati.

Målet med behandlingen er å redusere trykket på nerveroten. Dette lykkes bedre ved en myk nakkeprolaps enn ved en hard. Behandlingen består først og fremst av holdningsinstruksjoner. For eksempel rådes pasienten til å unngå langvarig bøying av hodet nedover, slik som ved lesing. I tillegg rettes terapien mot å styrke nakke- og skuldermuskulatur, bedre bevegeligheten og gi mer plass til nerven.

Bruk av en halvstiv halskrage kan i akutt fase ha gunstig effekt på bedring, men bør aldri brukes uten vurdering.

For harde nakkeprolapser finnes det mindre vitenskapelig belegg for effektiv fysioterapeutisk behandling. Likevel blir det ofte forsøkt på grunn av manglende alternativer til kirurgi. En eventuell betennelsesdempende injeksjon kan gi midlertidig smertelindring, men det er viktig å være klar over at dette ikke alltid er uten risiko.

Se treningsprogrammet med øvelser ved cervikal radikulopati eller nakkeprolaps her.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2012) Onderzoek en behandeling van de nek Houten: Bohn Stafleu van Loghum.