Urinsyregikt Urinsyregiktartropati / urinsyregiktartritt

Urinsyregikt er en tilstand hvor urinsyrekrystaller samler seg i ett eller flere ledd. Dette utløser en betennelsesreaksjon og forårsaker sterke smerter. Urinsyregikt forekommer som regel i stortåen eller foten.

Urinsyregikt forekommer i akutt og kronisk form. Tilstanden rammer særlig menn etter fylte 40 år. Det betyr ikke at kvinner og unge personer ikke kan få urinsyregikt.

Urinsyregikt tilhører revmatologiske sykdommer hvor leddbetennelser oppstår. De omkringliggende senene og slimposene kan også bli påvirket.

Ved akutt urinsyregikt oppstår det plutselig svært smertefull leddbetennelse. Dette ledsages noen ganger av feber, særlig ved større ledd. Stortåen er som oftest først rammet, men urinsyregikt kan i prinsippet forekomme i hvilket som helst ledd. Et akutt urinsyregiktanfall kan være enkeltstående, men også komme tilbake oftere eller utvikle seg til kronisk urinsyregikt. Dette skjer hos omtrent to av tre personer.

Det er også mulig at kronisk urinsyregikt utvikler seg uten at én eller flere akutte anfall har oppstått først. Symptomene ligner da mer på revmatoid artritt eller artrose, varer lengre og kan spre seg til andre ledd. Et tydelig tegn på at det likevel dreier seg om urinsyregikt, er tilstedeværelsen av urinsyreknuter (tophi). Disse forekommer hos omtrent 5–10 % av personer med urinsyregikt og er fylt med en tykk, kalkaktig masse som kan sive ut dersom huden over knuten sprekker. Urinsyreknuter forekommer ofte på følgende steder:

• Fingre og tær.
• Øreflipper.
• Underarm.
• Akillessene.
• Baksiden av albuen.
• Forsiden av kneet.

Urinsyre finnes i alle kropper som et avfallsprodukt fra stoffskiftet. Når kroppen ikke tar opp urinsyre ordentlig, eller produserer for mye av det, kan det oppstå problemer. Urinsyren skilles da ikke godt nok ut, og såkalte urinsyrekrystaller kan hope seg opp i ledd, slimposer eller langs sener. Kroppen reagerer da med en betennelsesreaksjon. Det er på dette tidspunktet svært smertefullt å belaste den røde og hovne kroppsdelen.

En konkret årsak til utviklingen av urinsyregikt er ennå ikke kjent. Det finnes en sammenheng mellom bruk av visse medisiner (vanndrivende midler), hjerte- og karsykdommer og nedsatt nyrefunksjon. Arvelighet og økende alder spiller også en rolle.

I tillegg ser det ut til at det er flere livsstilsfaktorer som kan øke risikoen for å utvikle urinsyregikt eller utløse et anfall. Men dette er ikke sikkert. Tenk for eksempel på:

• (Overdrevet) inntak av alkohol.
• Mat med høyt innhold av purin (visse typer kjøtt og fisk).
• Overvekt.
• Langvarig forhøyet stress.

Når du besøker en (fast)lege, vil vedkommende ha en samtale for å finne ut hva problemet er. Deretter følger en fysikalsk undersøkelse der det blir sett etter tegn på betennelse i det berørte leddet og om det er tilstedeværelse av urinsyretopier.

Ved hjelp av blodprøver og en leddpunksjon kan urinsyregikt bekreftes. Ved en leddpunksjon suger legen ut en liten mengde væske med en nål fra det betente leddet. Under mikroskopet leter en laboratorietekniker etter urinsyrekrystaller.

Urinsyregikt utvikler seg ulikt fra person til person. Et enkelt anfall av urinsyregikt går som regel helt tilbake uten varige skader innen 1 til 3 uker. Når anfallene kommer hyppigere eller tilstanden blir kronisk, øker også risikoen for varige leddskader.

Medisiner hjelper med å behandle urinsyregikt og forebygge (ytterligere) leddskade. De motvirker betennelse, hindrer nye betennelser og/eller senker nivået av urinsyre. Livsstilsendringer med tilstrekkelig mosjon og et sunt kosthold og drikkemønster reduserer risikoen for nye anfall av urinsyregikt.

Janssens, H.J.E.M., Lopuhaä, D.E., Schaafstra, A., Shackleton, D.P., Van der Helm-Van Mil, A.H.M., Van der Spruit, R., Van Peet, P.G., Wiersma, Tj. & Woutersen-Koch, H. (2017) NHG-Standaard. Artritis (M90) Nederlands Huisartsen Genootschap. Versie 2.0, november 2017.