SLAP-lesjon Superior labral anterior-posterior lesjon / rift i labrum

Labrum er en bindevevsring langs kanten av skulderleddet. Bicepssenen fester seg til denne ringen. Ved en SLAP-lesjon er det området av labrum der bicepssenen fester seg revet.

SLAP-lesjoner forekommer ofte hos idrettsutøvere som utfører mange bevegelser over hodet, for eksempel ved kasting. En SLAP-lesjon kan også oppstå akutt, for eksempel etter et fall på strak arm.

Skulderen består av skulderbladet, overarmsbenet og kragebenet. Skålformen i skulderen, også kalt glenoid, er en del av skulderbladet. Fordi skulderskålen er liten og grunn i forhold til hodet på overarmsbenet, finnes labrum langs kanten. Denne kanten gjør leddskålen 50 % dypere slik at skulderhodet passer bedre. Dette gir økt stabilitet i skulderleddet.

Ulike bånd og muskler fester seg til labrum. Den viktigste er bicepssenen, som fester seg øverst på labrum. Ved en SLAP-lesjon er det dette området som er revet. Dette oppstår ofte på grunn av de store dragkreftene bicepsmuskelen kan gi på labrum. Hvis riften øker i størrelse, kan det oppstå en flik, og labrum kan løsne helt fra skulderleddet.

Graderinger

Det finnes ulike grader av SLAP-lesjoner:

Type 1

Degenerative forandringer (på grunn av forringelse av vevskvalitet) gir små rifter i labrum. Labrum er fortsatt festet til skulderskålen i denne typen.

Type 2

Ved type 2 er det en langsgående rift hvor bicepsfeste løsner fra leddskålen. Dette kan gi en ustabil følelse.

Type 3

Her ses en såkalt bucket handle-rift. Dette er en langsgående rift med en flik. Fliken kan bevege seg og klemme seg fast i leddet.

Type 4

Her er bucket handle-riften større og går gjennom bicepssenen, slik at senen deler seg i to.

Rifter i labrum kan blant annet oppstå ved degenerative lidelser, som for eksempel ved normal aldring der vevet får små skader. Hos idrettsutøvere som driver med kasting, tennis eller volleyball oppstår slike skader ofte tidligere.

På grunn av skulderens posisjon ved for eksempel kast, kan labrum komme i klem mellom leddskålen og leddhodet. Dette kan føre til rift i labrum.

Siden bicepssenen er festet til labrum, kan labrum også være utsatt for høye dragkrefter. Ved hyppig og sterk belastning fra senen kan rifter oppstå. Dette kan også skje akutt ved fall på strak arm eller ved plutselig rykk i armen.

Det er svært utfordrende for en lege eller fysioterapeut å stille diagnosen SLAP-lesjon. Gjennom en samtale om plagene og hvordan de har oppstått, sammen med enkelte skuldertester, kan det oppstå mistanke om en SLAP-lesjon. En MR er da den beste måten å bekrefte dette på.

Behandlingen av en SLAP-lesjon kan være konservativ (uten operasjon) eller operativ. Dette avhenger av hvor alvorlige plagene er. I samråd med fysioterapeut og/eller ortopedisk kirurg blir det laget en behandlingsplan.

Ved behandlingen fokuseres det hovedsakelig på instabiliteten og de funksjonelle begrensningene. Konservativ behandling foretrekkes der det er mulig. I de fleste tilfeller starter derfor behandlingsforløpet med konservativ behandling. Etter en periode evalueres effekten av behandlingen.

Først og fremst må årsaken til plagene behandles. Dette reduserer sjansen for tilbakevendende plager betydelig. Fysioterapeuten ser nøye på hvordan hele skulderkomplekset beveger seg og hvordan dette kan forbedres. Øvelsesterapi har som mål å trene opp stabiliteten i skulderen og styrke festet til bicepssenen.

Operasjon

En SLAP-lesjon type I trenger vanligvis ikke operasjon. Men hvis konservativ behandling ikke hjelper, eller hvis det gjelder type II, III eller IV, er en operasjon ofte nødvendig.

Se treningsprogrammet med øvelser ved en SLAP-lesjon.

Magee, D.J., Zachazewski, J.E., Quillen, W.S., Manske, R.C. (2016) Pathology and intervention in musculoskeletal rehabilitation Elsevier, 2nd edition.
Wilk, K.E., Reinold, M.M. & Andrews, J.R. (2009) The atlete's shoulder Philadelphia: Churchill livingstone. Elsevier.
Cleland, J. (2007) Orthopaedic clinical examination. An evidence-based approach for physical therapists Philadelphia: Saunders. Elsevier.