Akilleseneruptur Partiell eller total avrevet akillessene

Akillessenen er senen på baksiden av foten og ankelen. Den forbinder leggmuskelen med hælbenet. Under gange, jogging, trappegang eller hopping utsettes akillessenen for store krefter. Det er derfor ikke rart at akillessenen er den sterkeste senen i kroppen. Ved en akilleseneruptur er det en avrivning i senen. Dette har store konsekvenser for ankel og fot.

Leggmusklene (triceps surae) gjør at foten kan bevege seg nedover via akillessenen. Dette er viktig for å kunne gå skikkelig.

Når akillessenen ryker, kalles det en akilleseneruptur. Senen kan ryke delvis eller fullstendig. Et akilleseneruptur kan oppstå i sunt senevev eller i svekket senevev. Svekket senevev forekommer oftere med økende alder.

En avrivning av akillessenen skjer som regel under idrett eller annen anstrengende aktivitet. Men det kan også skje under forholdsvis lette aktiviteter. I slike tilfeller er senen ofte allerede i dårlig forfatning. Dette kalles degenerasjon av senevevet.

De fleste tilfellene av akilleseneruptur skjer hos menn mellom 30 og 40 år som driver med idrett. Akilleseneruptur forekommer 10 ganger oftere hos menn enn hos kvinner.

Risikoen for akilleseneruptur øker blant annet av:

• Bruk av visse medisiner (kortikosteroider, enkelte typer antibiotika).
• Tilstedeværelse av en systemsykdom, som revmatisme, urinsyregikt eller lupus.
• Utmattelse.
• Uventede bevegelser.
• Dårlig fysisk form.

Hvis det mistenkes at senen er helt avrevet, kan lege eller fysioterapeut teste dette med en klemmetest (Thompson-testen). Når det klemmes på leggen, skal foten bevege seg. Skjer dette ikke, er akillessenen trolig helt avrevet. Det er da ofte mulig å kjenne og/eller se en fordypning i senen — et søkk eller en grop.

Ved delvis avrivning beveger foten seg fortsatt under testen. Et ultralyd gir da mer klarhet om skadens alvor.

Alvorlighetsgraden av akillesenerupturen, sammen med faktorer som alder, yrke og aktivitetsnivå, bestemmer videre behandling.

En total avrivning kan behandles enten med konservativ eller med operativ metode. Ved konservativ behandling legges underbenet i gips i 6–8 uker med forfoten pekt nedover (spissfotstilling). I denne stillingen ligger seneendene mot hverandre slik at de kan gro sammen igjen. Stillingen justeres gradvis til foten er flat igjen.

Ved operasjon sys seneendene sammen igjen av en kirurg. Etter operasjonen trengs det også 6–8 uker med gips og foten i spissfotstilling for at senen skal kunne gro.

Ingen operasjon er risikofri. Det er risiko for blodpropp, etterblødning eller sårinfeksjon. Det kan i sjeldne tilfeller også skje en ny avrivning. Heldigvis er slike komplikasjoner sjeldne.

Når benet er i gips, er det viktig å ha det høyt for å hindre hevelse i fot og ankel. Å bruke krykker avlaster benet.

Etter gipsperioden vil ankelen føles stiv, og det kan være vanskelig å løfte foten oppover (dorsalfleksjon). Det kan fortsatt være litt hevelse i ankel eller akillesseneområdet. Leggmuskelen har tapt volum, styrke og utholdenhet, og akillessenen vil være svak. Derfor er det viktig å starte opptrening så tidlig som mulig, gjerne i samarbeid med fysioterapeut.

Total restitusjonstid etter en akilleseneruptur er cirka 3–6 måneder, avhengig av hvor mye belastning senen må tåle. En (topp)idrettsutøver vil som regel trenge lengre rehabilitering enn en som kun trenger å kunne gå.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2009) Onderzoek en behandeling van de voet Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Brukner, P. & Khan, K. (2010) Clinical sports medicine McGraw-Hill: Australia. 3e druk.