Brudd på kragebeinet Claviculafraktur / kragebeinsbrudd

Et brudd i kragebeinet er en av de vanligste benbruddene. Beinet forbinder skulderbladet med brystbeinet, og fungerer dermed som forbindelse mellom armen og resten av kroppen.

Det latinske navnet for kragebein er clavicula, og et (ben)brudd kalles ofte en fraktur. I medisinsk sammenheng brukes derfor ofte betegnelsen claviculafraktur for et kragebeinsbrudd.

Kragebeinet (clavicula) er et langt og tynt bein som lett kan brekke ved et fall eller en ulykke. Under kragebeinet går viktige nerver og blodårer som fører til armen. Disse strukturene blir heldigvis sjeldent skadet ved et brudd.

Et brudd i kragebeinet (claviculafraktur) deles inn i 3 typer:

Type 1: Lateral claviculafraktur. Bruddet er nær skulderen.

Type 2: Midtskaftsfraktur. Bruddet er midt på kragebeinet.

Type 3: Medial claviculafraktur. Bruddet er nær brystbeinet.

Oftest sitter bruddet midt på kragebeinet (midtskaftsfraktur). Endene av kragebeinet er festet til skulderbladet og brystbeinet med sterke leddbånd, som gjør at disse delene sjeldnere brekker.

Ved midtskaftsbrudd er det ofte en forskyvning. Kragebeinet brekker i to, og den indre delen vipper opp, mens den ytre delen ligger lavere. Denne forskyvningen skyldes muskler som trekker kragebeinet i ulik retning etter bruddet. Dette fører til en synlig fortykkelse ved bruddstedet.

Grader

Kragebeinsbrudd kan ha ulike grader. Dette sier noe om bruddlinjene. Stabile frakturer har én bruddlinje og er vanligst. Ustabile frakturer har flere brudd og kan føre til løse benfragmenter.

Et direkte fall på skulderen er ofte årsaken til et kragebeinsbrudd. Et fall på en utstrakt arm kan også føre til brudd, fordi kraften fra fallet overføres via armen til kragebeinet. Kragebeinet er et svakere bein enn armen og brekker lettere.

Kragebeinsbrudd forekommer ofte blant syklister og terrengsyklister. Fordi føttene deres er festet til pedalene, har de større risiko for å falle, da de ikke alltid rekker å få føttene i bakken.

Et brudd i kragebeinet er lett å diagnostisere fordi kragebeinet ligger så overfladisk. Bruddet kan derfor ofte ses og føles tydelig. Et røntgen tas vanligvis for å få innsikt i bruddet og vinklingen av beinet. Dette gir informasjon om helingsprosessen og kan avkrefte skade på underliggende vev som nerver og blodårer.

I de fleste tilfeller gror et kragebeinsbrudd fint uten operasjon. Konservativ behandling består vanligvis av smertestillende medisiner, hvile og fysioterapi. Ved å bruke en armslynge får armen og skulderen den nødvendige hvilen.

På grunn av endret stilling av kragebeinet kan skulderfunksjonen bli påvirket. Bruk av armslynge fører ofte til at skulderen trekkes fremover, noe som på sikt kan begrense skulderfunksjonen. Langvarig bruk kan også føre til stiv skulder. Disse uønskede langtidskomplikasjonene kan enkelt forebygges av fysioterapeut gjennom bevegelsestrening, øvelser og gode råd om holdning.

Dersom røntgenbildene viser betydelig forskyvning i bruddet eller at det er et ustabilt brudd, vurderes operasjon.

Bahr, R. (2012) The IOC Manual of sports injuries International Olympic committee, Wiley Blackwell.
Wilk, K.E., Reinold, M.M. & Andrews, J.R. (2009) The atlete's shoulder Philadelphia: Churchill livingstone. Elsevier.