Ytre sideleddbåndskade Lateralt sideleddbåndskade / skade på ligamentum collaterale laterale

Det ytre sideleddbåndet, også kalt det laterale sideleddbåndet, befinner seg på utsiden av kneet. Dette båndet forbinder siden av lårbeinet med leggbeinet. En skade på det ytre sideleddbåndet oppstår vanligvis ved stor kraft mot kneet.

Sideleddbånd forveksles ofte med korsbånd. Sideleddbånd sitter på innsiden og utsiden av kneet, mens korsbåndene sitter midt i kneet.

Lårbeinet (femur) er forbundet med leggbeinet (fibula) via det ytre sideleddbåndet. Den viktigste funksjonen til dette båndet er å gi stabilitet ved sideveis bevegelser. Hovedsakelig for å forhindre varus-åpning i kneet. Dette betyr at åpningen mellom lårbeinet og leggbeinet, også kalt O-stilling i kneet, hindres.
Hvis båndet strekkes for mye, kan det ryke helt eller delvis.

Skader på sideleddbåndene klassifiseres etter IKDC-graderingen. Dette er et måleverktøy / graderingssystem for å vurdere alvorlighetsgrad av leddbåndskader. Det gjelder både sideleddbånd og korsbånd.

Skade på det ytre kneleddbåndet oppstår når varus-belastningen blir for stor. Dette kan skyldes en kraft som virker på innsiden av kneet og presser det i en O-stilling. Dersom det ytre kneleddbåndet strekkes kraftig, kan det rives helt eller delvis. Den vanligste årsaken er en takling i forbindelse med idrett.

Kneet kan også presses i O-stilling ved ulykker eller vridninger. Hvordan en person faller avgjør om det ytre kneleddbåndet blir skadet eller ikke.

En O-stilling i kneet kan også utvikle seg gradvis. Dette kan komme av endringer i kneleddet, for eksempel på grunn av artrose. Ofte sitter artrosen på innsiden av kneet, noe som gjør at den siden presses sammen og utsiden åpnes mer opp.

En tidligere akutt skade på ytre kneleddbånd som ikke har grodd ordentlig, kan på sikt føre til kroniske (langvarige) plager.

Hvordan skaden har oppstått og hvor smertene sitter, gir et godt første inntrykk av skaden. Legen eller fysioterapeuten spør om dette. Under en klinisk undersøkelse strekkes båndet for å bekrefte eventuelle skader. Under denne strekktesten fremkalles smerte og graden av slark vurderes.

Graden av slark under strekktesten uttrykkes etter IKDC-gradering:

• Grad A: 0–2 mm slark.
• Grad B: 3–5 mm slark.
• Grad C: 6–10 mm slark.
• Grad D: mer enn 10 mm slark.
  
  

Ved fullstendig avrivning av det ytre leddbåndet er dette sjelden den eneste strukturen som er skadet. Det er som regel også skade på korsbånd og/eller menisk.

Strekktesten er en pålitelig test for å stille en akutt diagnose rett etter en skade. Siden også andre strukturer kan være skadet, anbefales ofte en MR-undersøkelse.

En rask diagnose er veldig viktig for tilheling av det ytre kneleddbåndet. Det er derfor viktig å la en (idretts)fysioterapeut eller fastlege undersøke kneet innen en uke etter en akutt kneskade.

Det ytre kneleddbåndet gror generelt dårligere enn det indre kneleddbåndet.

Behandling av skade på ytre kneleddbånd avhenger av IKDC-graderingen.

Grad A

Grad A tilheler vanligvis av seg selv og krever ingen spesiell behandling. Lett aktivitet som å gå og sykle er tillatt. Aktivitet kan økes gradvis basert på symptomene.

Grad B og C

Grad B og C behandles best med gipskapsel i tre uker. Dette gjør at det ytre leddbåndet kan gro. Gipskapselen må på innen to uker etter symptomstart. Etter denne perioden reduseres sjansene for god tilheling betraktelig. Rehabilitering etter bruk av gipskapsel varer vanligvis 6 til 12 uker.

Grad D

Operasjon gir best resultat ved grad D. Da blir det ytre kneleddbåndet reparert. Ved grad D er det ofte også skade på andre strukturer i kneet. Her prioriteres helingen av det ytre kneleddbåndet fremfor andre skader.

Kronisk skade på ytre leddbånd

Den beste behandlingen for kronisk skade er opptrening av kneet og bruk av kneortose. Hvis skaden har oppstått på grunn av endret beinakse, har ortose mindre effekt. I slike tilfeller kan kirurgi være nødvendig. Først korrigeres beinaksen. Ortopedisk kirurg retter da opp beinet.

Korreksjon av beinstilling er en omfattende operasjon med lang rehabilitering. Det vurderes derfor ofte om belastende aktiviteter kan unngås, for eksempel ved å bytte til annen sport eller arbeid.

Se treningsprogrammet med øvelser for skade i ytre sidebånd i kneet.

Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Brooijmans, F., Huiberts, L., Hekking, J. & Lataster, A. (2011) Kan de fysiotherapeut acute knieletsels adequaat diagnosticeren Physios: 2011-1-5.