Acromioclaviculær skade AC-ledd (sub)luksasjon

Acromioclaviculærleddet, også kalt «AC-leddet», utgjør forbindelsen mellom kragebeinet og toppen av skulderbladet. Ved en luksasjon (leddet går ut av stilling) kan leddbåndene og leddkapselen som stabiliserer leddet bli skadet.

Skader på AC-leddet sees ofte hos syklister, vintersportutøvere og judokautøvere. De har økt risiko for å falle på toppen av skulderen. Dette er en klassisk årsak til acromioclaviculær luksasjon.

Kragebeinet er forbundet med skuldertaket (acromion) via AC-leddet. Dette er den øverste og ytterste delen av skulderbladet. Leddet holdes sammen av leddbånd.

Når kreftene på AC-leddet blir for store, for eksempel ved en ulykke eller et fall, kan båndene og leddet bli skadet. Dersom kraften er stor nok, kan kragebeinet skyves ut av stilling.

Navnene på leddbåndene viser hvor de befinner seg:

• Acromioclaviculære leddbånd går horisontalt og ligger på toppen av AC-leddet.
• Coracoclaviculære leddbånd går mer vertikalt og ligger under kragebeinet. Hvis disse båndene skades, fører det til acromioclaviculære plager eller (sub)luksasjoner.

Graderinger

Skade på AC-leddet deles inn i seks grader. Fra grad III og oppover ser man en forskyvning av kragebeinet.

Grad I: Strekk av leddbåndene som går over leddet (acromioclaviculære bånd). De coracoclaviculære båndene er fortsatt intakte.

Grad II: Luksasjon av AC-leddet. De acromioclaviculære båndene er revet og de coracoclaviculære båndene er strukket.

Grad III: Luksasjon av AC-leddet der alle leddbånd er revet. Dette medfører en tydelig forskyvning av kragebeinet oppover.

Grad IV: Luksasjon av AC-leddet med forskyvning av kragebeinet bakover. Muskulatur på baksiden kan også bli skadet.

Grad V: Luksasjon av AC-leddet med en forskyvning av kragebeinet som er to til fire ganger større enn ved grad III.

Grad VI: Luksasjon av AC-leddet med forskyvning av kragebeinet forover.

Skaden oppstår som regel ved fall på skulderspissen. Armen forblir ved siden av kroppen eller går foran kroppen i slike tilfeller.

Diagnosen stilles basert på pasientens historie og en fysikalsk undersøkelse. Av og til er det en tydelig forskjell mellom høyre og venstre skulder.

Grad III og høyere er relativt enkle å påvise på grunn av den avvikende posisjonen til kragebeinet. Grad I og II kan påvises ved fysioterapeutisk testing. Ofte er det smertefullt å bevege overarmen passivt inn foran kroppen (horisontal adduksjon). En ultralyd kan om nødvendig vise skade på AC-leddet.

Behandlingen avhenger av hvor alvorlig skaden er. Grad I og II behandles alltid uten operasjon. Ved grad IV til VI er kirurgi nødvendig. For grad III er det mindre klare retningslinjer. Fysioterapeutisk behandling starter som regel. Dersom resultatet ikke er tilstrekkelig, kan det bli aktuelt med operasjon.

Hvile, kulde og hodepineslynge

Behandlingen av grad I, II og III starter med hvile og nedkjøling. Hvile oppnås ved bruk av slynge (mitella). Ved type I er det ofte nok å bruke slynge i noen dager. Ved type II og III kan det være nødvendig å bruke slynge i opptil 6 uker.

Fysioterapi

Ved grad I kan fysioterapi startes umiddelbart. Etter noen dager kan man starte med styrkeøvelser. Når full bevegelighet og styrke er tilbake, kan alle aktiviteter gjenopptas.

Ved grad II og III kan fysioterapi starte etter 14 til 21 dager. Ved alvorlig forskyvning av kragebeinet må man vente i 6 uker. Tape kan eventuelt brukes for å gi ekstra støtte til AC-leddet. Leddbåndene er fullstendig grodd etter 8 til 12 uker. Først etter dette er det tillatt å løfte tungt eller drive med idrett, og kun hvis skulderen da er helt smertefri.

Operasjon

Under en operasjon bringes AC-leddet tilbake på plass og festes. Det benyttes ofte et kunstig leddbånd, som festes til skulderbladet via kragebeinet. Dette holder kragebeinet på riktig sted.

Etter operasjonen må armen holdes i slynge i 6 uker. Fysioterapi kan starte umiddelbart. Full restitusjon etter operasjon tar omtrent et halvt år.

Se treningsprogrammet med øvelser for skade i AC-leddet her.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2007) Onderzoek en behandeling van de schouder Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Schünke, M., Schulte, E. & Schumacher, U. (2005) Prometheus. Algemene anatomie en bewegingsapparaat Houten: Bohn Stafleu Van Loghum.
Moen, M.H., Vos, R-J. de, Arkel, E.R.A. van, Weir, A., Moussavi, J., Kraan, T. & Winter, Th.C. de (2008) De meest waardevolle klinische schoudertesten Sport & Geneeskunde. 2008;4:6-19.