Beinbrudd

Et beinbrudd eller en fraktur er en skade på beinet. Dette kan variere fra en sprekk i beinet til en fullstendig knusning. Beinbrudd klassifiseres etter plassering og bruddtype. Det er viktig å avgjøre om det er et ‘lukket’ eller ‘åpent’ beinbrudd.

Ved et lukket brudd er ikke huden skadet; ved et åpent beinbrudd er den det. Da stikker beinet gjennom huden, noe som lett gir en infeksjon.

I artikkelen om ulike typer beinbrudd lærer du hvilke andre inndelinger som finnes for brudd.

Å fastslå bruddets lokalisasjon er viktig for å undersøke om det foreligger ledsagende skader. Tenk for eksempel på et brukket ribbein som punkterer en lunge, eller et brukket bein som skader en nerve, muskel, sene eller blodåre. Rådfør deg alltid med lege ved mistanke om beinbrudd.

Beinbrudd per kroppsregion

I prinsippet kan enhver knokkel i kroppen brekke. Symptomer og behandling for hvert beinbrudd kan variere. Nedenfor finner du først mer informasjon om de vanligste beinbruddene.

Hvordan oppstår et beinbrudd?

Et beinbrudd kan ha flere årsaker, der et traume (ulykke) er det vanligste. Her skilles det mellom et direkte traume, som et spark eller slag mot beinet, og et indirekte traume. Et eksempel på indirekte traume er et brudd i kragebeinet etter et fall på utstrakt arm.

Også overbelastning, for eksempel en vektløfter som løfter tyngre vekter enn knoklene tåler, hører til risikofaktorene.

En tredje mulig årsak henger sammen med aldringsprosessen eller ved osteoporose, et annet ord for beinskjørhet. I begge tilfeller blir knoklene svakere og brekker lettere.

Tegn (symptomer) på et beinbrudd

Mest karakteristisk ved et beinbrudd er smerte på bruddstedet. Denne smerten er ofte sterkere ved et alvorlig brudd. Noen ganger er det ikke mulig å bevege den berørte kroppsdelen uten at smerten forverres. Hevelse og misfarging følger ofte smerten.

Ved et komplett brudd kan en unormal stilling være synlig. Dette er ikke tilfelle når det ‘bare’ er en sprekk i beinet. Ved alle brudd kan det ha vært hørbart et knepp i det øyeblikket det skjedde.

Hvordan stilles diagnosen beinbrudd?

Ofte vil det under samtalen og den kliniske undersøkelsen være mistanke om at det dreier seg om et beinbrudd. I så fall vil fastlegen eller spesialisten rekvirere en röntgenfoto. Denne er nødvendig for å vise den nøyaktige stillingen til benfragmentene og alvorlighetsgraden av bruddet. En eventuell feilstilling av benfragmenter er også synlig på röntgenfotoen.

Noen ganger er det nødvendig å gjøre en CT-scan for å undersøke beinbruddet og vise detaljene enda bedre.
Hos personer over 50 år med et beinbrudd er det viktig å gjøre en DEXA-skanning. En DEXA-skanning er en undersøkelse med bruk av røntgenstråling og gir mer informasjon om beintetthet. Under undersøkelsen tas bilder av ryggsøylen, hoften og håndleddet. Resultatene sammenlignes med normale verdier for alder, høyde og vekt. Avhengig av dette bestemmes det om det foreligger osteoporose (beinskjørhet).

Behandling av et beinbrudd

Et beinbrudd gror i prinsippet av seg selv. Behandlingen har som mål å la knoklene vokse sammen i riktig retning.
Valg av behandling tilpasses bruddets lokalisasjon, bruddtype og eventuell ledsagende vevsskade på sener, muskler, nerver og blodårer. I praksis deles det inn i følgende tre behandlingsmuligheter: konservativt, gips, operativt.

Konservativ behandling

Ved de fleste beinbrudd velger man en ‘avventende tilnærming’. Behandlingen er da rettet mot å la knoklene gro og vokse sammen i riktig retning. Ved behov settes knoklene først på plass, og deretter immobiliseres de som regel i gips. Gipset gir beskyttelse og lar beinet gro i ro. Det er svært viktig å ta tilstrekkelig hvile, eventuelt med hjelp av fatle eller kompresjonsbandasje.

Operativ behandling

Operativ behandling velges ofte dersom det er et brudd som ikke vil gro i riktig retning av seg selv. De brukne benfragmentene festes kirurgisk sammen med fiksasjonsmateriell, som metallpinner, skruer og plater.