Piriformissyndrom Kompresjon av isjiasnerven

Piriformissyndrom kjennetegnes av smerter i seteregionen. Plagene oppstår når en dypere setemuskel irriterer en nerve som går fra ryggen og ned i beinet. Plagene er særlig til stede ved sitting.

Diagnosen kan være vanskelig å stille fordi symptomene ofte forveksles med andre tilstander som gir smerter i setet.

Piriformis er en dypere setemuskel. Ved piriformissyndrom forårsaker denne muskelen trykk (kompresjon) på isjiasnerven (nervus ischiadicus). Denne nerven starter i korsryggen og går via bekkenet og hoften ned til foten. Nerven går bak/under piriformismuskelen. Problemer med piriformis kan føre til trykk på nerven, noe som kan gi smerter, nummenhet eller prikking i hele beinet.

Plagene oppstår på grunn av problemer rundt piriformismuskelen. Det er fortsatt ikke helt klart hva som forårsaker dette. Det finnes mange mulige årsaker:

Økt muskelspenning i piriformis.

Dette er den vanligste årsaken. Økt spenning kan skyldes en feil måte å gå på. Også svakhet i andre hofte- og setemuskler kan føre til økt spenning, noe som skaper en ubalanse.

Beinlengdeforskjell.

E beinlengdeforskjell kan forstyrre gangmønsteret eller gi økt spenning i piriformis.

• Ryggoperasjon. Etter en ryggoperasjon for å lindre nerverotsmerter, kan piriformis bli overbelastet. Smerter i benet forsvinner ofte etter operasjonen. Men på grunn av tidligere smerter eller nerveproblemer har ikke piriformis fungert normalt på lenge. Når den plutselig blir aktiv igjen etter operasjonen, er risikoen for overbelastning stor.

Cyster eller forkalkning i piriformis.

I svært sjeldne tilfeller kan cyster eller forkalkning forårsake trykk på nerven.

Anatomiske variasjoner.

Nerven går gjennom en åpning under piriformis. Denne åpningen og nerven selv kan ha ulike variasjoner. Rundt åpningen deler nerven seg i to mindre nerver, og denne delingen kan skje på ulike steder hos forskjellige mennesker.

Det finnes få til ingen gode tilleggsundersøkelser som kan bekrefte diagnosen. Derfor kalles det ofte en klinisk diagnose. Det vil si at en lege eller fysioterapeut stiller diagnosen basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Direkte trykk på åpningen der nerven går gjennom er smertefullt. Det finnes også en rekke kliniske tester som kan fremprovosere plagene. Hvis flere av disse testene er positive og det er trykkømhet over åpningen, stilles diagnosen.

En ultralyd, MRI eller nevrografi (EMG) påviser ofte ingen problemer med nerven eller piriformis. Derfor er tilleggsundersøkelser som regel unødvendige.

Behandlingen av piriformissyndrom utføres som regel av en fysioterapeut. Fysioterapeuten undersøker hva som forårsaker problemet med piriformis. Behandlingen rettes mot denne årsaken. Ofte dreier det seg om en ubalanse mellom hofte- og setemuskler.

Behandlingen kan bestå av massasje, friksjoner, dry needling og tøyeøvelser for å redusere muskelspenningen. Styrkeøvelser brukes for å styrke hofte- og setemuskulaturen, slik at piriformis belastes mindre.

Fysioterapeuten vil også vurdere holdning og gangmønster. Dersom det er problemer her, vil det også bli adressert.

Hvis plagene skyldes beinlengdeforskjell, kan en såletilpasser hjelpe med såler.

Tilhelingen går ofte langsomt. Dette skyldes at plagene vanligvis skyldes langvarig feilbruk av musklene. Det tar tid å rette opp dette.

Det finnes ulike øvelser du kan gjøre for å redusere plager som følge av piriformissyndrom. Se her for treningsprogram med øvelser for piriformissyndrom.

Hopayian, K., Song, F., Riera, R. & Sambandan, S. (2010) The clinical features of the piriformis syndrome: A systematic review Eur Spine J. 2010 Dec;19(12):2095-109.
Schünke, M., Schulte, E. & Schumacher, U. (2005) Prometheus. Algemene anatomie en bewegingsapparaat Houten: Bohn Stafleu Van Loghum.