- Tilstander
- Muskelskade i øvre del av ryggen
Muskelskade i øvre del av ryggen Thorakal muskelskade
Introduksjon
Øvre del av ryggen går fra nedre del av nakken til midjen. Mange muskler jobber sammen her for å muliggjøre en rekke bevegelser.
Ulike faktorer kan føre til kompresjon av en nerverot. Vanligvis skjer dette på grunn av nakkeprolaps. Det skilles mellom to former: den 'myke' og den 'harde' nakkeprolapsen. Begge beskrives i denne artikkelen.
Beskrivelse av tilstanden
Den øverste delen av ryggraden, den cervikale ryggraden, består av nakkevirvlene. Dette er ben som ligger oppå hverandre og gir stabilitet til ryggraden. Mellom disse harde virvlene ligger mykere strukturer. Dette er mellomvirvelskivene, også kalt disci (entall: discus). Mellomvirvelskivene er noe elastiske og bidrar til støtdemping og bevegelighet i ryggraden.
Ryggmargen, som er en bunt av nerver, går fra toppen og nedover inne i ryggraden. Etter at nervene forlater ryggraden, går de til alle deler av kroppen. I nakken forlater nerveroten ryggraden ved hver virvel. Disse går blant annet til armene og sørger for bevegelse i musklene og overføring av følelsessignaler (som smerte) til hjernen.
Når en mellomvirvelskive buler ut og trykker på en nerve, kalles dette en prolaps.
Årsak og opprinnelse
En nakkeprolaps utvikler seg som regel gradvis. Ensidig belastning, lite bevegelse og en usunn livsstil spiller en rolle. Ved langvarig bøyd nakke, for eksempel under (kontor)arbeid, økes trykket på mellomvirvelskiven. Etter hvert kan den bule ut og trykke på en nerve. En nakkeprolaps kan også oppstå plutselig etter et uhell eller fall. Også andre strukturer i ryggraden kan klemme en nerve, for eksempel ved forandringer i bena som følge av artrose eller brudd. Da blir plassen for nerven for liten.
Plager og symptomer
Plager som kan være forbundet med cervikal radikulopati:
- Smerter i nakken.
- Smerter i arm, hånd eller skulderområde.
- Prikking, stikking eller nummenhet i arm, hånd og fingre.
- Noen ganger oppleves smerten som et 'elektrisk støt' som går gjennom armen.
- Plagene kan forverres ved hosting, nysing eller pressing.
- Mulig tap av følelse og/eller nedsatt styrke.
- Enkelte bevegelser av nakken forverrer plagene. For eksempel ved bakover- og sidebøyning av hodet samtidig.
Diagnose
Diagnosen stilles ut fra pasientens sykehistorie, en fysikalsk undersøkelse og en MR hvis operasjon vurderes. I stedet for MR kan det noen ganger velges en CT-skanning. En EMG (elektromyografi) kan vise hvor godt nerven fungerer, men sier ingenting om årsaken til plagene.
Behandling og bedring
Målet med behandlingen er å redusere trykket på nerveroten. Dette lykkes bedre ved et bløtt nakkebrokk enn ved et hardt nakkebrokk. Behandlingen består først og fremst av holdningsveiledning. Pasienten får for eksempel råd om å unngå å se nedover lenge, slik som ved lesing. I tillegg har terapien som mål å trene nakke- og skuldermuskulaturen, forbedre bevegeligheten og gi nerven mer plass.
Bruk av en halvhard halskrage kan i akuttfasen ha gunstig effekt på bedring, men skal aldri benyttes uten vurdering.
Ved et hardt nakkebrokk finnes det mindre vitenskapelig bevis for effektiv fysioterapeutisk behandling. Ofte forsøkes likevel fysioterapi for å redusere plagene, da det mangler alternativer til kirurgisk inngrep. En betennelsesdempende injeksjon kan eventuelt gi midlertidig smertelindring. Vær oppmerksom på at dette ikke alltid er uten risiko.
Øvelser
Se treningsprogrammet med øvelser for muskelskade i øvre del av ryggen her.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Fruth, S.J. (2006) Differential diagnosis and treatment in a patient with posterior upper thoracic pain Phys Ther. 2006; 86:254-268.