- Tilstander
- Vindushopping-ben
Vindushopping-ben Arteriell claudicatio intermittens / perifer arteriell sykdom / aterosklerose i benårene
Introduksjon
Vindushopping-ben er en lidelse i blodårene. Tilstanden er også kjent som arteriell claudicatio intermittens. Pasienten klager over smerte i bena som oppstår under gange. Smertene forsvinner igjen når man stopper opp. Når pasienten begynner å gå igjen, kommer plagene raskt tilbake.
Arteriell claudicatio intermittens forekommer hovedsakelig hos personer over 60 år. Bare 1 av 2500 personer mellom 25 og 44 år får denne tilstanden. Navnet "vindushopping-ben" kommer av at personer med disse plagene ofte stopper opp i gågata for å se i butikkvinduer. I virkeligheten gjør de dette for å la smertene i bena avta.
Beskrivelse av tilstanden
Ved vindushopping-ben er det en innsnevring av arteriene i bena på grunn av åreforkalkning. Avleiringer av kalk og fettstoffer legger seg på innsiden av åreveggen. Dette kalles plakkdannelse. Resultatet er redusert blodgjennomstrømning i benet. Muskler i benet får dermed for lite oksygen under gange, noe som fører til symptomer. Denne tilstanden blir ofte feilaktig kalt åreforkalkning.
Årsak og opprinnelse
Plakkdannelse forekommer oftere hos personer som røyker. Det finnes flere andre risikofaktorer som kan bidra til utviklingen av vindushopping-ben, for eksempel diabetes, høyt blodtrykk og høy alder. I tillegg har menn økt risiko for arteriell claudicatio intermittens.
Plager og symptomer
Plager som hører til vindushopping-ben:
- Smerter, kramper eller en tretthetsfølelse i benet under gange eller sykling.
- Å stoppe opp eller hvile lindrer plagene.
- Plagene oppstår etter å ha gått en bestemt distanse.
- Smerter sitter vanligvis i leggen.
- Symptomer kan også forekomme i sete, lår, fotsåle og tær.
- Den affiserte foten kan kjennes kaldere eller bli blek.
- Symptomer oppstår tidligere ved oppoverbakker.
- Ved alvorlige tilfeller oppstår plagene også i hvile.
Diagnose
Legen eller fysioterapeuten vil først vite hva plagene er, hvor lenge de har vært til stede og ved hvilken gangdistanse de oppstår. Deretter gjøres en fysikalsk undersøkelse der pulsen i benets blodårer sjekkes, og ankel-arm-indeksen beregnes basert på blodtrykket i legg og arm. Under en gangtest måles maksimal gangdistanse før plagene tvinger pasienten til å stoppe.
I tillegg kan blodstrømmen vurderes med ultralyd. En røntgenundersøkelse med kontrastvæske kan vise hvor det er innsnevringer eller utvidelser i blodårene. Denne kontrastvæsken settes inn i blodårene før undersøkelsen.
Behandling og bedring
Det er viktig å slutte å røyke. Høyt blodtrykk og diabetes må også behandles. Pasienten anbefales å være fysisk aktiv og følge et sunt kosthold. Kort sagt, tilegne seg en sunn livsstil.
Den fysioterapeutiske behandlingen består av gangtrening i minst tre måneder. Dette gir nesten alltid økt smertefri gangdistanse. Man bør gå 15–30 minutter, tre ganger daglig. Når smertene oppstår, går man noen meter til før man stopper. Når plagene har avtatt, fortsetter man å gå.
Operasjon kan midlertidig avhjelpe en innsnevring i en blodåre. Men dette er kun fornuftig dersom pasienten også endrer livsstil.
Mer info
Du kan kontrollere dine plager med den nettbaserte fysioterapisjekken eller bestille en time hos en fysioterapiklinikk i nærheten.
Referanser
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2008) Onderzoek en behandeling van spieraandoeningen en kuitpijn Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Jongert, M.W.A., Hendriks, H.J.M., Hoek, J. van, Klaasboer-Kogelman, K., Robeer, G.G., Simens, B., Voort, S. van der & Smit, B. (2003) KNGF-richtlijn claudicatio intermittens Nederlands Tijdschrift voor Fysiotherapie. Nummer 6, 2003.
