Kneartrose Gonartrose / skade på brusken i kneet / kneslitasje

Kneartrose er en vanlig form for artrose der brusken i kneet forringes i kvalitet og forsvinner. Tilstanden er kjent som kneslitasje i dagligtale, og blir også kalt gonartrose av spesialister. Kneartrose fører til smerte og bevegelsesbegrensning i kneet.

Begrepet "kneslitasje" er egentlig ikke korrekt, siden det ikke er snakk om faktisk slitasje. Det er mer nøyaktig å si at det er skade på og tap av leddbrusken.

Leddflatene i knoklene er dekket av et tynt lag med brusk. Dette virker støtdempende og sørger for at knoklene i et ledd glir lett over hverandre. Ved artrose reduseres brusken i kvalitet. Dette gjør at leddet beveger seg mindre smidig, og støtene dempes dårligere.

Selve brusken inneholder ikke nerver. Smerten ved artrose kommer derfor ikke fra brusken, men fra strukturene rundt leddet. Som musklene, senene og leddskapselen. Disse blir etter hvert også påvirket. Tap av brusk kan dermed føre til kroniske knesmerter.

Når brusken forsvinner kan det oppstå ben-mot-ben kontakt i leddet. Dette er smertefullt og fører til nedsatt bevegelighet. Kroppen reagerer med osteofyttdannelse, som innebærer at unormale benete utvekster oppstår langs kantene av leddet. Dette er kroppens måte å reparere og motvirke effektene av artrose på. Ved å gjøre leddet bredere fordeles trykket over et større område.

Vanligvis er pasienten over 50 år. Plagene utvikler seg gradvis som følge av aldring. Med årene reduseres bruskens kvalitet, og det oppstår skader. Dette er en naturlig prosess. Nesten alle over 75 år har artrose i ett eller flere ledd.

Men økt alder er ikke den eneste årsaken til artrose. Kneslitasje kan også forekomme i yngre alder og påvirkes av:

• (Medfødt) feilstilling i kneet.
• Overvekt.
• Røyking.
• Kosthold.
• Redusert muskelstyrke.
• Diabetes (sukkersyke).
• For lite bevegelse.
• Tidligere kneskader som meniskskade eller korsbåndskade.
• Arvelig predisposisjon.
• Kjønn. Kneslitasje forekommer oftere hos kvinner.

Legen eller fysioterapeuten stiller først en rekke spørsmål for å finne ut hva plagene består av, og hvordan de har oppstått. Deretter følger en fysikalsk undersøkelse. Ved kneslitasje kan røntgenbildet vise at leddspalten har blitt trangere. Eventuell osteofyttdannelse kan også ses. Røntgen tas kun dersom det fortsatt er usikkerhet rundt diagnosen etter fysikalsk undersøkelse, eller hvis funnene på røntgen påvirker behandlingen.

Når brusken forsvinner som følge av artrose, kommer den ikke tilbake. Det er imidlertid mulig å holde den eksisterende brusken så sunn som mulig ved å trene regelmessig og dosert. Eksempler er gåturer eller sykling. Fordi smertene hovedsakelig skyldes muskler og sener, er det viktig å trene disse strukturene.

Bevegelse er viktig fordi brusken fungerer som en slags svamp. Ved belastning presses den sammen, og avfallsstoffer slippes ut. Når trykket opphører, absorberer brusken næringsstoffer. Denne svampeffekten gir optimale forhold for brusken. Dette forklarer hvorfor fullstendig hvile er skadelig for brusk; svampeffekten uteblir, og sirkulasjonen av næringsstoffer og avfall reduseres.

I samråd med en fysioterapeut kan det settes opp et treningsprogram for kneet for å motvirke følger av artrose. I tillegg brukes ulike behandlingsteknikker for å holde kneet så bevegelig og smertefritt som mulig.

Dersom konservativ behandling ikke gir forbedring, kan kirurgi vurderes. Flere inngrep er mulige. Ved alvorlige og økende plager kan en kunstig kne (en kneprotese) opereres inn. Dette gjøres vanligvis ikke hvis pasienten er under 50 år.

Å holde seg i bevegelse på en ansvarlig måte er viktig ved kneartrose. Se treningsprogrammet med øvelser for kneartrose her.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2007) Onderzoek en behandeling van de heup Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2009) Onderzoek en behandeling van artrose en artritis Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.