Akutt meniskskade Akutt indre og ytre meniskskade / akutt medial og lateral meniskskade

I kneet finnes to halvmåneformede bruskplater som ligger mellom lårbenet og leggbenet. Dette er den indre og den ytre menisken. De kan bli skadet ved akutt skade eller som følge av aldring og slitasje. Dette kan føre til smerte og låsning i kneet.

Meniskskader forekommer ofte sammen med korsbåndsskade eller sidebåndskade.

Meniskens viktigste funksjon er å fordele trykket i kneleddet. Den avrundede formen på lårbenet passer ikke perfekt på den flate overflaten av leggbenet. Den indre og ytre menisken sørger for at benene likevel passer godt sammen uten at det oppstår punktbelastning.

Begge meniskene fungerer også som støtdempere og har en proprioseptiv funksjon. Propriosepsjon betyr her at menisken – som mange andre strukturer i kneet – kan gi kroppen informasjon om hvilken posisjon kneet befinner seg i. På denne måten kjenner vi for eksempel om kneet er bøyd eller strukket ut.

Ved akutt meniskskade oppstår det plutselig en rift i den indre og/eller ytre menisken. Denne riften kan ha flere former og forårsaker smerte ved belastning. Dette kan sammenlignes med et sår man trykker eller drar i. Noen ganger kan et løsrevet meniskfragment havne i kneets hengselledd. Dette kan blokkere bevegelser i kneet.

Den akutte meniskskaden kjennetegnes av en hendelse der symptomene oppstår plutselig. Dette skjer som regel ved en vridning av det bøyde kneet mens foten står på bakken. Det kan oppleves som en kneppende lyd eller følelse, og etter noen timer vil kneet hovne opp.

Hvis symptomene oppstår gradvis eller som følge av overbelastning, kan det være snakk om en degenerativ meniskskade.

Legen eller fysioterapeuten spør om hvordan plagene har oppstått og foretar en fysikalsk undersøkelse. Det finnes flere tester som kan bekrefte en meniskskade. Ved usikkerhet kan en MR vurderes. Det er viktig å også undersøke andre strukturer i kneet for mulige skader.

Ved akutte knesmerter kan fysioterapeuten vurdere hvor alvorlige plagene er. Ta kontakt med terapeuten i tide slik at riktige tiltak kan iverksettes raskt. Hvis riften ikke er for stor, kan den gro av seg selv. Den fysioterapeutiske behandlingen har som mål å optimalisere tilhelingen gjennom stabiliserende, muskelstyrkende og propriosepsjonsstimulerende øvelser.

Smerte, hevelse, låsningssymptomer og en for stor rift kan være indikasjoner på at kirurgisk behandling er nødvendig. Diskuter mulighetene med ortopeden.

Brooijmans, F., Huiberts, L., Hekking, J. & Lataster, A. (2011) Kan de fysiotherapeut acute knieletsels adequaat diagnosticeren Physios: 2011-1-5.
Nugteren, K. van & Winkel, D. (2008) Onderzoek en behandeling van de knie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Cleland, J.A. & Koppenhaver, S. (2011) Netter's orthopaedic clinical examination: an evidence-based approach 2nd ed. Philadelphia: Saunders Elsevier.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.