Blodprøver

I blodet kan man ofte finne den mulige årsaken til mange kroppslige plager og sykdommer, og man kan også se hvor godt et legemiddel virker. For å finne dette ut trengs blodprøver. Da må det naturligvis først tas blod.

Hvor kan du ta blodprøver?

Fastlegen eller en legespesialist bestiller blodprøver. Den som tar blodet, vet hvor mye blod som trengs og hvor mange rør som må fylles. Laboratorieteknikeren som senere undersøker blodet, vet også hva vedkommende skal se etter. Legen som bestiller blodprøvene, oppgir også om du må være fastende og om inntak av medisiner midlertidig skal stoppes. Hvis du må være fastende, skal du ikke spise eller drikke i de 8 timene før prøven.

Blod tas på såkalte prøvetakingssteder. Disse finnes ofte hos fastlegekontor eller på sykehus. Men det finnes også mange andre prøvetakingssteder i nærmiljøet. Ofte er det mulig å komme tidlig om morgenen eller på kvelden. Praktisk hvis du må være fastende eller vil komme etter jobb. Noen ganger er det nødvendig å bestille time. Dette kan som regel gjøres på nett. Spør etter et sted i nærheten.

Hvordan foregår blodprøvetaking?

Medarbeideren kontrollerer at personen på rekvisisjonen er den samme som personen som kommer til blodprøvetaking. Medarbeideren legger frem riktige rør og merker dem med en etikett med pasientopplysningene. Personer som er redde for nåler, bør si ifra med en gang, slik at medarbeideren kan ta hensyn til dette. Du skal alltid sitte.

Deretter plasseres et stramt bånd rundt overarmen. Dette stasebåndet sørger for, eventuelt i kombinasjon med en knyttet neve, at venen svulmer litt opp og blir lettere å se. Da er det enklere å stikke.

Etter at stikkstedet er desinfisert med litt alkohol, settes en hul nål inn i en vene. Som regel er dette i albuebøyen. Dette kan være litt smertefullt, men det går raskt over. Røret fylles deretter sakte med blod. Trengs det flere rør, byttes disse underveis.

I disse rørene er det et antikoagulans som sørger for at blodet forblir flytende. Dette er viktig for å kunne undersøke blodet. Når det er tatt nok blod, trekker medarbeideren nålen ut av venen igjen.

Ved å trykke med en bomullsdott på stikkstedet stopper blødningen, og deretter settes et plaster på. Blodprøvetakingen er nå over. Noen ganger oppstår det et blåmerke etterpå. Dette forsvinner som regel i løpet av noen dager og er ikke farlig.

Ved å vende rørene forsiktig blandes blodet med antikoagulansen. Dette gjøres for hånd eller med et spesielt apparat. Deretter sendes blodet til laboratoriet for analyse.

Hva kan påvises i en blodprøve?

I blodet finnes blant annet blodceller, næringsstoffer, byggesteiner og avfallsstoffer. Sammensetningen av blodet gir viktig informasjon om helsen, hvor godt organene fungerer og om en behandling virker.
Eksempler på ting som kan måles i blodet:

• Betennelsesverdier (disse tyder på en betennelse et sted i kroppen).
• Jernnivå.
• Blodsukkerverdi.
• Proteiner.
• Avfallsstoffer.
• Stoffer fra legemidler.
• Hormonnivå.
• Antistoffer mot en bestemt sykdom.
• Bakterier og virus.
• Giftstoffer som alkohol og narkotika.

Prøvesvar

Resultatene av blodprøvene er som regel klare i løpet av noen dager og kan fås hos (fast)legen eller sees på nett. Legen går gjennom resultatene sammen med pasienten. For å avgjøre om noe er avvikende, sammenligner legen de målte verdiene med referanseverdier.

Referanseverdiene er målt hos et stort antall friske personer. Ut fra dette er det beregnet en gjennomsnittsverdi. Ligger du over eller under dette, avviker verdien fra normalen. Et eksempel på en normal verdi er et sted mellom 5 og 10. Ligger du over eller under dette, avviker verdien altså.

Legen kombinerer resultatet av blodprøvene med eventuelle andre undersøkelser og de oppgitte plagene. På bakgrunn av dette bestemmer legen hva som blir neste steg. Kanskje følger en henvisning til en (annen) legespesialist, kanskje endres noe i medisinbruken, eller kanskje endres ingenting. Dette skjer alltid i samråd med pasienten.