Kompartmentsyndrom i leggen Logesyndrom i leggen

Underbenet er delt inn i ulike rom (kompartimenter). Dette er grupper med muskler omsluttet av stivt bindevev. Når trykket i et slikt rom blir for høyt, oppstår kompartmentsyndrom.

Kompartimenter finnes overalt i kroppen, men det er oftest de i leggen som forårsaker plager.

Musklene i leggen er omringet av stramt bindevev, også kalt fascia. En muskel eller muskelgruppe med tilhørende fascia utgjør et kompartiment eller loge.

I leggen finnes det fire kompartimenter, som hver inneholder to eller flere muskler. Disse musklene sørger for bevegelse i ankel og fot. I tillegg finnes det blodårer og nerver i disse rommene. Rommet som ligger på forsiden og utsiden av leggen gir oftest problemer.

Et kompartmentsyndrom i leggen kjennetegnes av smerter og en spent følelse i leggen. Plagene skyldes for høyt trykk i leggen, noe som gir redusert blodgjennomstrømning og nerveforsyning.

Som følge av dette oppleves særlig plager under og rett etter aktivitet. Det skilles mellom et akutt og et kronisk kompartmentsyndrom.

Ved et kompartmentsyndrom er trykket i muskellosjen så forhøyet at det gir plager. På grunn av dette økte trykket kan musklene ikke lenger fungere som de skal.

Plagene forekommer som regel hos personer som løper, går på skøyter eller går tur. Ofte gjelder det personer som plutselig begynner å gå mye mer enn før, som for eksempel rekrutter i forsvaret. Som følge av dette kan muskelen hovne opp så mye at videre aktivitet ikke er mulig på grunn av smerte.

Plagene har ofte vært til stede over lengre tid, i noen tilfeller i flere år, og kan forekomme i begge beina samtidig. Dette kalles et kronisk kompartmentsyndrom. Personer med diabetes, venøs karsykdom eller nedsunkne føtter (overpronasjon) kan ha økt risiko for denne tilstanden.

Når et kompartmentsyndrom oppstår for eksempel etter et beinbrudd eller en sprukket blodåre, kalles det et akutt kompartmentsyndrom. Ofte er flere muskellosjer rammet samtidig og akutt behandling på sykehus er nødvendig. Hvis dette ikke skjer, kan det føre til at vev dør.

Diagnosen stilles som regel av fysioterapeut eller lege basert på pasientens sykehistorie og en klinisk undersøkelse. Hvis det fortsatt er tvil om diagnosen, eller hvis alvorlighetsgraden må vurderes, gjøres en trykkmåling i muskellosjen. Dette gjøres både i hvile og etter fysisk aktivitet for å vise trykkforskjellen.

Ikke-operativ (konservativ) behandling kan bestå i å korrigere feilstilling i foten ved hjelp av en innleggssåle og å lære en annen gangteknikk for å avlaste den berørte muskellosjen. En periode med (relativ) hvile vil redusere plagene, hvoretter belastningen gradvis bygges opp igjen.

Operasjon vurderes hvis trykkmålingen viser for høye verdier, eller tidligere konservativ behandling ikke gir tilfredsstillende resultat. Under operasjonen åpner kirurgen fascien for å redusere trykket i muskellosjen.

Etter operasjonen trenger såret 1 til 2 uker på å gro. De første dagene er beinet bandasjert, og det må brukes krykker til full belastning er mulig igjen. Det er viktig å begynne å bevege seg så snart som mulig, men intensiv idrett anbefales ikke de første ukene. Deretter økes belastningen gradvis. Tiden for fullstendig restitusjon er 6 til 12 uker.

Ved akutt kompartmentsyndrom er operasjon alltid nødvendig for å forhindre at vev dør på grunn av manglende blodtilførsel.

Se treningsprogrammet med øvelser for kompartmentssyndrom i leggen.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2008) Onderzoek en behandeling van spieraandoeningen en kuitpijn Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Hoogeveen, A.R. (2010) Mono-disciplinaire richtlijn. Chronisch compartimentsyndroom van het onderbeen Bilthoven: Vereniging voor sportgeneeskunde.