Kienböcks sykdom Lunatomalasi / avaskulær nekrose av os lunatum / død i det måneformede håndrotsbenet

Ved Kienböcks sykdom dør et av håndrotsbenene i håndleddet. Det gjelder et lite ben som befinner seg mellom andre små ben i håndleddet.

Kienböcks sykdom ses hovedsakelig hos menn mellom 20 og 40 år og har fått navnet etter radiologen som først beskrev tilstanden.

Håndleddet består av åtte håndrotsben. Midt iblant disse ligger et måneformet ben som heter os lunatum. Dette benet har en viktig posisjon mellom de andre håndrotsbenene. Et annet navn for Kienböcks sykdom er lunatomalasi.

Når blodtilførselen til os lunatum er utilstrekkelig, dør benet sakte. Denne prosessen kalles avaskulær nekrose. Da svekkes benets styrke.

Blir benet deretter (for mye) belastet, kan det kollapse. Andre håndrotsben forskyver seg og fyller det tomme rommet. Som følge av dette forverres funksjonen i hånd og håndledd, og det oppstår smerter.

Årsaken til denne tilstanden er mangelfull blodtilførsel til håndrotsbenet. Det kan skyldes at blodårene til benet er dårlig utviklet. Dette gjør benet sårbart for skader.

Andre årsaker er blant annet: langvarig overbelastning av et ellers friskt ben, (mikro)traumer, sigdcelleanemi, urinsyregikt eller bruk av kortikosteroider (betennelsesdempende medisiner).

Hos personer med Kienböcks sykdom sees ofte en kortere ulna, den såkalte ulna minus-varianten. Det fører til høyere belastning på benet ved daglige aktiviteter.

Faser

• Fase 1: Det finnes allerede (lette) symptomer, men et røntgen viser ingen avvik.
• Fase 2: Røntgen viser økt tetthet i benet.
• Fase 3: Benet har kollapset, noe som kan føre til posisjonsendring hos andre ben.
• Fase 4: Tydelig artrose rundt os lunatum.

Legen eller fysioterapeuten vil spørre om symptomene og hva som utløser dem. Deretter undersøkes hånd og håndledd klinisk. Trykkømhet over os lunatum kombinert med nedsatt håndfunksjon er et tydelig tegn på Kienböcks sykdom.

I tidlig stadium vises ofte ikke noen avvik på røntgen. Da kan en MR gi mer klarhet. I senere stadier er forandringer i os lunatum synlige på røntgen.

Oppdages tilstanden tidlig, kan man forsøke å lindre plagene ved å avlaste håndleddet med gips eller skinne. Dersom dette ikke hjelper, går behandlingen ut på å gjenopprette blodtilførselen til os lunatum. Det gjøres ved å transplantere et benfragment med blodkar fra spolebenet til håndleddet.

Hvis årsaken er en 'ulna minus-variant', kan man forkorte spolebenet. Dette reduserer belastningen på os lunatum.

Dersom os lunatum allerede er kraftig skadet, finnes det flere alternativer:

• Raden med håndrotsben som inkluderer os lunatum fjernes. Dette kalles proksimal radkarpektomi.
• Håndleddet stivnes ved bruk av metallplate, en håndleddsartrodese.
• Det settes inn et kunstig ledd, en håndleddsprotese.

Etter operasjonen brukes som regel gips i noen uker. Deretter kan (hånd)fysioterapi starte. Rehabiliteringens varighet avhenger av valgt behandling.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2006) Onderzoek en behandeling van de hand, het polsgewricht Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.