Kienböcks sykdom Lunatomalasi / avaskulær nekrose av os lunatum / død i det måneformede håndrotsbenet

Ved Kienböcks sykdom dør et av håndrotsbenene i håndleddet. Det gjelder et lite ben som befinner seg mellom andre små ben i håndleddet.

Kienböcks sykdom ses hovedsakelig hos menn mellom 20 og 40 år og har fått navnet etter radiologen som først beskrev tilstanden.

Håndleddet består av åtte håndrotsben. Midt iblant disse ligger et måneformet ben som heter os lunatum. Dette benet har en viktig posisjon mellom de andre håndrotsbenene. Et annet navn for Kienböcks sykdom er lunatomalasi.

Når blodtilførselen til os lunatum er utilstrekkelig, dør benet sakte. Denne prosessen kalles avaskulær nekrose. Da svekkes benets styrke.

Blir benet deretter (for mye) belastet, kan det kollapse. Andre håndrotsben forskyver seg og fyller det tomme rommet. Som følge av dette forverres funksjonen i hånd og håndledd, og det oppstår smerter.

Årsaken til denne tilstanden er mangelfull blodtilførsel til håndrotsbenet. Det kan skyldes at blodårene til benet er dårlig utviklet. Dette gjør benet sårbart for skader.

Andre årsaker er blant annet: langvarig overbelastning av et ellers friskt ben, (mikro)traumer, sigdcelleanemi,

Dersom os lunatum allerede er kraftig skadet, finnes det flere alternativer:

• Raden med håndrotsben som inkluderer os lunatum fjernes. Dette kalles proksimal radkarpektomi.
• Håndleddet stivnes ved bruk av metallplate, en håndleddsartrodese.
• Det settes inn et kunstig ledd, en håndleddsprotese.

Etter operasjonen brukes som regel gips i noen uker. Deretter kan (hånd)fysioterapi starte. Rehabiliteringens varighet avhenger av valgt behandling.

Nugteren, K. van & Winkel, D. (2006) Onderzoek en behandeling van de hand, het polsgewricht Houten: Bohn Stafleu van Loghum.
Verhaar, J.A.N. & Linden, A.J. van der (2005) Orthopedie Houten: Bohn Stafleu van Loghum.