Brukket albue},{

Albuen er leddet mellom overarm og underarm. Albueleddet gjør det mulig å bøye, strekke og rotere underarmen. Leddet består av tre knokler: overarmsbeinet og to underarmsknokler, spolebenet og albuebenet.

De to vanligste bruddene i albuen ser vi i albuebeinet og i spolebeinet. Et brudd i albuebeinet (ulna (på latin)) skjer som oftest ved olecranon. Dette er det store, spisse benfremspringet som kan kjennes på undersiden av albuen. Medisinsk kalles dette derfor også en olecranonfraktur.
Spolebeinet (med den latinske betegnelsen radius) brekker i de fleste tilfeller ved ‘hodet’. Derav betegnelsen radius-hodefraktur.

Hvordan oppstår en brukket albue?

En brukket albue er i de fleste tilfeller en direkte følge av et traume (ulykke). Eksempler er et fall på albuen eller på utstrakt hånd, eller et hardt slag eller støt mot albuen. Særlig ved en olecranonfraktur er et fall nesten alltid årsaken. Grunnen er at dette benet ligger rett under huden og derfor lett kan brekke.

En radius-hodefraktur ses derimot oftere etter et direkte slag eller støt mot albuen. Tenk på trafikkulykker og kontaktsport.

Tegn og symptomer på en brukket albue

Det mest karakteristiske ved en brukket albue er en plutselig og sterk smerte i albuen. Et annet direkte resultat er at det ikke lenger er mulig å bevege albuen. Området rundt bruddet kan bli hovent og misfarget. Berøring av bruddet eller bevegelse av albuen gir mer smerte.

Ved en alvorlig ulykke kan benfragmenter forskyves. Da kan albuen se deformert ut. Trykk på nerver eller blodårer kan gi prikking eller nummenhet i fingrene på siden med bruddet.

Hvordan stilles diagnosen brukket albue?

Som regel gir sykehistorie og en klinisk undersøkelse allerede mistanke om et mulig brudd i albuen. For å fastslå dette gjøres alltid supplerende undersøkelser. I de fleste tilfeller tas en röntgenfoto. På en röntgenfoto er bruddlinjen og bruddets plassering godt synlig. Det kan også være aktuelt å gjøre en CT-scan eller en ultralyd. Slike undersøkelser viser benstrukturene i enda større detalj.

Behandling av en brukket albue

Behandlingen av en brukket albue avhenger av type og alvorlighetsgrad av bruddet. Ofte er en operasjon nødvendig for å få bruddet til å gro riktig, særlig ved en olecranonfraktur. Under operasjonen festes bruddet med metallskruer og -plater. Slik kan benfragmentene vokse sammen igjen.

I gunstige tilfeller er operasjon ikke nødvendig. Da behandles bruddet med noen uker i gips. I begge tilfeller skal albuen ikke beveges i minst seks uker.

Etter denne perioden på seks uker må man starte så raskt som mulig med øvelsesterapi. Full bøying eller strekking av albuen er nemlig nesten ikke mulig da. Øvelsesterapien har som mål å redusere stivhet i albuen og gjøre musklene sterkere igjen. Det er lurt å gjøre dette under veiledning av en fysioterapeut. Behandlingsformer som fysioterapeuten i tillegg til øvelsesterapi kan bruke, er mobiliseringsteknikker, dry needling, massasje og medical taping.