Propriosepsjon

Propriosepsjon er et annet navn for ‘posisjonssans’. Dette er bevisstheten om posisjonen til egen kropp og kroppsdeler i rommet .

Propriosepsjon omfatter evnen til å oppfatte stimuli fra omgivelsene og fra egen kropp. Disse stimuliene fanges opp av sensorer og ledes via sensoriske (føle-) nerver til sentralnervesystemet.

Bevegelsesapparatet har mange av disse sensorene. Slik sørger propriosepsjon for informasjon til sentralnervesystemet og hjernen om posisjonen til muskler og ledd. Hjernen er i stand til å gi denne informasjonen tilbake til kroppen

Posisjonssans gir informasjon om egen kropp som holdning, muskellengde, muskelspenning og bevegelse i muskler, ledd og leddbånd. Også følelsen av tyngde eller tretthet, som “tunge” ben, formidles av proprioseptive sanseinntrykk. Disse inntrykkene spiller en viktig rolle i kroppsbevissthet (det subjektive forholdet til kroppen).

Propriosepsjon i rehabilitering

I rehabilitering spiller propriosepsjon en viktig rolle. Det er svært viktig at nervene formidler riktige signaler om posisjonen til egen kropp til sentralnervesystemet. For eksempel: ved en overtråkk i ankelen registreres ikke signalene lenger godt av sensorene.

Denne forstyrrelsen skyldes traumet (smerte, hevelse, endret lengde, avrevet leddbånd). Dermed blir det vanskelig for sensorene å oppfatte signalene korrekt. Derfor sendes ikke riktig informasjon om posisjonen til ankelleddet, musklene og leddbåndene til hjernen. Dette kan føre til gjentatte overtråkk. Sensorene må trenes opp igjen til å registrere og videreformidle de riktige signalene.

Hos en person med en hjernesykdom, som et hjerneslag, er muskelansen alvorlig svekket. Dette skyldes ikke at sensorene i bevegelsesapparatet er skadet, men at informasjonsbehandlingen i hjernen ikke fungerer som den skal. Tilbakemeldingen er forstyrret.

Dette blir tydelig når denne personen blir bedt om - uten å se - å plassere den ikke-affiserte armen i samme posisjon som den affiserte armen. Det viser seg å være vanskelig eller til og med umulig.