Perifert nervesystem

Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som består av nervene som kommer fra hjernestammen og ryggmargen og går til hode, armer, ben og kropp. De er forbindelsen mellom hjernen og alle organer, muskler og blodårer.

Anatomi

Det perifere nervesystemet består av 12 par hjernenerver, 31 par ryggmargsnerver og et helt nettverk av forgreininger.

Hvordan det perifere nervesystemet fungerer

Hjernenerver springer ut fra hjernestammen og er ansvarlige for ansiktet, hjertet, fordøyelsen og luftveiene.

Ryggmargsnervene kommer fra ryggmargen og har både motoriske og sensoriske nervefibre. Etter at de har forlatt virvelkanalen, forgrener de seg i perifere nerver som går gjennom hele kroppen. Disse perifere nervene kan være svært lange og går fra ryggmargen uten avbrudd helt ut til stortåen.

Inndeling i det perifere nervesystemet

Det perifere nervesystemet består av to deler:

• Somatisk nervesystem.
• Autonomt nervesystem.

Somatisk nervesystem
Det somatiske nervesystemet står under bevisst kontroll av sentralnervesystemet og har en dobbel rolle.

• Å motta informasjon fra sansene og lede den via sensoriske nerver til sentralnervesystemet.
• Å føre signaler fra sentralnervesystemet via motoriske nerver til musklene slik at bevegelse oppstår.

Autonomt nervesystem
Det autonome nervesystemet har, som navnet tilsier, ingen bevisst kontroll og arbeider automatisk. Det sørger for organenes funksjon og består bare av motoriske nervefibre som styrer musklene i organene, som hjerte, lunger og blodårer.

Det autonome nervesystemet består også av to deler:

• Sympatisk nervesystem.
• Parasympatisk nervesystem.

Den hypothalamus er en del av hjernen og styrer det autonome nervesystemet. Den aktiverer den sympatiske delen ved anstrengelse og hemmer den parasympatiske delen i hvile. På den måten har én av dem alltid overtaket.

Det sympatiske nervesystemet sørger for kroppens ‘kampmodus’ ved:

• Økt forbrenning av glukose og fett.
• Økning av blodsukkernivået.
• Økt hjertefrekvens og kraftigere sammentrekning av hjertemuskelen.
• Fremkalling av ‘gåsehud’.
• Økt svetteproduksjon.
• Utvidelse av luftveiene og redusert slimdannelse i luftveiene.
• Hemming av blæretømming, holde på urinen.
• Hemming av fordøyelsen ved redusert tarmbevegelse.
• Sammentrekning av lukkemuskelen rundt anus.
• Stimulering av produksjonen av adrenalin i binyren.

Det parasympatiske nervesystemet sørger for kroppens ‘hvilemodus’ ved:

• Forsnevring av luftveiene.
• Blæretømming, vannlating.
• Senkning av hjertefrekvensen.
• Fordøyelse av mat.
• Lagring av næringsstoffer.
• Stimulering av tarmbevegelser.