Anatomi av låret

Låret deles inn i forside, bakside, utside og innside. I hvert område ligger det muskler med ulike funksjoner. I tillegg går det blodårer og nerver her som forsyner og styrer musklene.
​​​​​

Knoklene i låret

I låret ligger lårbeinet, femur. Dette er et langt bein med et stort, rundt hode øverst som sammen med skålen i bekkenet danner hofteleddet.

Nederst består lårbeinet av to halvsirkelformede leddflater som hviler på skinnebeinet og sammen danner kneleddet.

Så har vi kneskålen, patella. Den er vevd inn i senen til knestrekkerne. Under bøying og strekking av kneet glir kneskålen i en slags renne på lårbeinet. Dette er patellofemoralleddet.

Knestrekkerne

Forsiden av låret dekkes i stor grad av musklene som strekker kneet. Denne muskelgruppen kalles musculus quadriceps femoris, som betyr firehodet lårmuskel. Denne betegnelsen er ikke helt korrekt. For noen år siden ble det nemlig oppdaget en femte muskel. Den ligger godt skjult mellom de andre delene. Dermed består quadriceps av følgende fem muskler:

• Rectus femoris
• Vastus intermedius
• Tensor vastus intermedius
• Vastus lateralis
• Vastus medialis

Selv om disse musklene alle starter på ulike steder, ender de fleste likt. De fester på kneskålen, som fungerer som en slags vektarm og gjør det lettere å strekke. Under kneskålen går patellasenet videre til skinnebeinet. Dette gjør quadriceps til en kraftig knestrekker.

Rectus femoris er den eneste av quadriceps-musklene som fester på bekkenet. Derfor bidrar denne muskelen også til å bøye hofteleddet. De øvrige musklene starter på låret.

Skreddermuskelen

Diagonal over låret går den lengste muskelen i kroppen, skreddermuskelen (sartorius). Denne slanke muskelen begynner på utsiden av bekkenet og går deretter skrått ned mot innsiden av kneet. Fordi den er maksimalt spent i skredderstilling, kalles den skreddermuskelen. Litt mot midten av denne muskelen ligger lårarterien. Her kan man hos mange kjenne pulsen.

Skreddermuskelen ender like under kneleddet. På samme punkt møtes ytterligere to sener. Dette er senene til semitendinosus og gracilis. Dette stedet ligner dermed på en slags gåsefot, pes anserinus.

Knebøyerne

På baksiden av låret ligger knebøyerne (hamstrings). Disse sørger hovedsakelig for bøying av kneet og rotasjon av underbenet.
Denne muskelgruppen består av tre muskler:

• Biceps femoris
• Semimembranosus
• Semitendinosus

Biceps femoris består av to muskelbuker: et langt hode som fester på sitteknuten, og et kort hode som begynner på lårbeinet. De ender i en felles sene på leggbeinet (fibula).

Den store benerven

Over baksiden av låret går isjiasnerven (nervus ischiadicus). Dette er en tykk og lang nerve som kommer fra korsryggen og styrer musklene i beinet og foten.

Musklene på innsiden av låret

På innsiden av låret ligger adduktorene. De fører først og fremst låret innover og er blant annet aktive ved sparkebevegelser. Disse musklene begynner i lysken og brer seg utover til lårbeinet og skinnebeinet. Det finnes både korte og lange muskler i lysken. Det gjelder følgende muskler:

• Pectineus
• Adductor longus
• Adductor brevis
• Adductor magnus
• Gracilis

Seneplaten på utsiden av låret

På utsiden av låret - i høyde med hoften - ligger en kort muskel med en veldig lang og bred seneplate som dekker hele utsiden av låret (tensor fascia latae). Det er en av musklene som løfter beinet utover ved aktivering.