Anatomi av hånden

Hånden er et kroppsdel med en intrikat oppbygning, noe som er forståelig med tanke på alt vi kan bruke den til. Skriving, tasting, grep og andre daglige handlinger krever tett samspill mellom muskler, sener, knokler og nerver.

Knokler

Knoklene i hånden deles inn i tre soner:
1. Håndrotsknokler.
2. Mellomhåndsknokler.
3. Fingre.

Håndrotsknoklene danner sammen carpus. Denne består av åtte knokler. De ligger i to rader med fire knokler ved siden av hverandre. I den nederste raden ligger ett knokkel over den andre. De er forbundet via kapsel og leddbånd.
Den nederste raden består av:

• Os scaphoideum
• Os lunatum
• Os triquetrum
• Os pisiforme

Den øverste raden består av:

• Os trapezium
• Os trapezoideum
• Os capitatum
• Os hamatum

Mellom de enkelte håndrotsknoklene er det lite bevegelse. Sammen sørger de likevel for full bevegelighet i hånd og håndledd. Fordi det, med unntak av os pisiforme, ikke fester muskler på knoklene, beveger de seg egentlig bare når resten av hånden eller håndleddet beveger seg.

Mellomhåndsknoklene grenser til den øverste raden med håndrotsknokler. Det er fem i alt, én for hver finger. De angis med romertall der tommelen er I og lillefingeren V.

Fingrene ligger i forlengelsen av mellomhåndsknoklene. Tommelen har to falanger, de andre fingrene har tre.

Kapsel og leddbånd

Alle knoklene i hånden er forbundet via kapsel og leddbånd. Dette er bindevevsstrukturer som sørger for at knoklene holder seg pent på plass. I tillegg gir de styrke og stabilitet.

Disse strukturene krysser hverandre og har sensorer som varsler om for mye strekk og truende skade. Da kan musklene i hånd og håndledd spenne seg for å forhindre skade på kapsel og leddbånd.

Det finnes to typer leddbånd, intrinsiske og ekstrinsiske bånd. Intrinsiske leddbånd er korte og stive og finnes særlig mellom håndrotsknoklene. Ekstrinsiske leddbånd er smidigere og betydelig lengre. De forbinder knoklene i underarmen med håndrots- og mellomhåndsknoklene.

Muskler

Også når det gjelder muskler snakker man om intrinsiske og ekstrinsiske muskler. Intrinsiske muskler er kortere muskler som begynner og slutter i hånden. Dette er for eksempel musklene som gjør at vi kan spre og samle fingrene.

Ekstrinsiske muskler er betydelig lengre. De begynner i underarmen og går med lange sener over hånden, særlig til fingrene. Dette er for eksempel musklene som strekker og bøyer håndledd og fingre.

Nerver

Nerver styrer musklene og sørger for følelse i hånden. Det finnes tre viktige nerver i hånden: medianus, ulnaris og radialis. Hver nerve forsyner en annen del av hånden. Når én nerve gir problemer, kan det føre til prikking, nummenhet eller muskelsvikt i en del av hånden.

Et viktig område i hånden er karpaltunnelen. Dette er en slags renne som dannes av håndrotsknoklene. Over den ligger et sterkt bånd. Gjennom tunnelen går ni sener og medianusnerven. Når denne nerven kommer i klem og gir plager, foreligger karpaltunnelsyndrom.

Har du plager? Bestill en time hos en fysioterapeut.