Anatomi av knoklene},{

Kroppen har hele 206 knokler som sammen utgjør skjelettet. De gir kroppen form og styrke, fungerer som fester for sener og beskytter de indre organene.

Ulike typer knokler

Knokler kalles også bein. De kan deles inn i fire kategorier:

• Lange og korte rørknokler. Rørknokler består av et midtparti (skaftet) og to bredere ender. Disse endene danner hodet eller skålen i et ledd. Et eksempel på en lang rørknokkel er skinnebeinet. Fingrene er eksempler på korte rørknokler.
• Flate knokler. Dette er flate knokler som skulderbladet eller hodeskallen.
• Sesambein. Disse ligger i en sene, som kneskålen.
• Uregelmessige knokler. Dette er knokler med mange ulike leddflater eller utspring. Tenk på virvlene i ryggen eller knoklene i hånd- og fotroten.

Kontinuerlig oppbygging og nedbrytning av beinvev

Knokler består hovedsakelig av mineraler, proteiner og vann. Beinvev brytes hele tiden ned og bygges opp igjen. Dette skjer ved hjelp av osteoblaster, de beinbyggende cellene, og osteoklaster, som fjerner gammelt eller skadet bein.

I ung alder bygger kroppen mer bein enn den bryter ned. Det må den også, for ved fødsel består størstedelen av knoklene av brusk. Knoklene blir lengre og hardere til de har nådd maksimal beinmasse. Da er knoklene utvokst, har størst beinmasse og er på sitt sterkeste. Dette skjer rundt 30-årsalderen.

Deretter tar nedbrytningen gradvis overhånd. Knoklenes kvalitet og styrke går ned. En følge av dette er benskjørhet. Knoklene blir skjørere og brekker lettere. Sunne knokler avhenger av følgende faktorer:

• Arvelig disposisjon.
• Et sunt og variert kosthold.
• Regelmessig fysisk aktivitet (les også om sterkere knokler gjennom sport og styrketrening).
• Lite stress, siden stress hemmer opptaket av næringsstoffer.
• Tilstrekkelig sollys for produksjon av vitamin D.

Bein utenfra og innover

Utenfra og innover er beinet bygget opp i flere lag. Yttersiden er omgitt av en benhinne med svært mange nervefibrer. Derfor gjør det så vondt når du for eksempel slår skinnebeinet. Like under ligger et kompakt, hardt beinlag.

Et bein er ikke massivt. Innsiden er fylt med svampaktig beinvev med mange hulrom som gjør at det ser 'luftig' ut, margkaviteten. Her ligger benmargen. Det finnes to typer benmarg:

• Rød benmarg: Knoklene er fra fødselen fylt med rød benmarg. Rød benmarg danner nye røde blodceller for transport av oksygen, hvite blodceller for immunforsvar og blodplater for at blodet skal koagulere.
• Gul benmarg: Senere i livet forsvinner en stor del av den røde benmargen og omdannes til gul benmarg. Denne lagrer hovedsakelig fettsyrer. På steder som lårbeinet, ryggvirvlene, ribbene og hofteknoklene finnes rød benmarg fortsatt.

Bein ovenfra og ned

Også ovenfra og ned kan man skille mellom ulike deler av en lang rørknokkel:

• Epifyse: I enden ligger epifysen. Denne sørger for at leddbrusken får tilstrekkelig næring.
• Metafyse: Knoklene vokser fra metafysen som ligger under epifysen.
• Diafyse: I skaftet på beinet ligger diafysen, der margkaviteten bidrar til dannelse av nye blodceller.