Lunger

Lungene er kroppens respirasjonsorganer. De ligger i brystkassen og er omgitt av ribbeina. Takket være lungene kan vi ta opp oksygen fra innåndet luft. Lungene sørger også for å fjerne avfallsstoffer via utåndingsluften.

Anatomi av lungene

Mennesker har to lunger, en venstre lunge og en høyre lunge. Det er imidlertid noen anatomiske forskjeller mellom de to. Venstre lunge er litt mindre enn høyre, fordi hjertet i stor grad ligger på venstre side. Venstre lunge består av to lungelapper, høyre lunge av tre.

Som bildet viser, ligner lungene et opp-ned-tre med en pose rundt. Fra topp til bunn kommer først luftrøret. Dette er ‘trestammen’ og frakter den innåndede luften fra nesehulen eller munnhulen mot lungene. I enden av luftrøret ligger bronkiene; de er i dette eksempelet grenene og danner inngangen til lungene.

Etter at luften har kommet inn i lungene, forgrener bronkiene seg ytterligere omtrent ti ganger. Bronkiene har, i tillegg til å fordele oksygen, også den viktige oppgaven å rense innåndingsluften for støvpartikler og bakterier. I enden av forgreningene ligger alveolene, eller lungeblærene. Dette er små sekker med celler der gassutvekslingen skjer mellom den innåndede luften og avfallsstoffer, hovedsakelig karbondioksid (CO²), i blodet.

Funksjon av lungene

Respirasjonssystemet består altså av nesehulen og munnhulen, svelget, luftrøret, bronkiene og lungeblærene. Sammen sørger de for at kroppen får oksygen (O²). Samtidig sørger de for at karbondioksid fjernes fra blodet. Den innåndede luften består bare av 20% oksygen og 79% nitrogen. Dette nitrogenet er en inert gass.

Prosessen med gassutveksling skjer i friske lunger omtrent 15 til 20 ganger per minutt. Dette betyr at lungene omtrent hver 3 á 4 sekund bearbeider rundt 0,5 liter innåndet luft.

De mange millioner lungeblærer har tynne, elastiske vegger. Utvekslingen av oksygen og avfallsstoffer skjer via et nettverk av bittesmå blodårer som omgir lungeblærene.

Respirasjonssenter

I hjernen finnes det et såkalt respirasjonssenter. Dette senteret sørger for at karbondioksid- og oksygennivåene i kroppen forblir konstante. Dette skjer automatisk.

I det øyeblikket innholdet av karbondioksid i lungeblærene når en viss grense, sendes en nerveimpuls til respirasjonssenteret. Dette sender umiddelbart en beskjed til respirasjonssystemet om å puste inn ved hjelp av respirasjonsmusklene. Gassutvekslingen som følge av denne ‘innpusten’ sørger for at mengden karbondioksid i lungeblærene igjen avtar. Denne prosessen gjentar seg så snart karbondioksidnivået øker igjen.

Lungesykdommer

Et problem med lungene eller luftveiene kan få store konsekvenser, fordi en god lungefunksjon er livsviktig. En vanlig lungesykdom er astma. Ved astma er lungene betente, og pasienter har pustevansker.

En annen vanlig lungesykdom er KOLS. Dette er en samlebetegnelse for kroniske lungesykdommer der lungene er skadet. To viktige lungesykdommer som faller under denne betegnelsen er bronkitt og lungeemfysem.

Ved en lungebetennelse er de nedre luftveiene betente, hovedsakelig lungeblærene og det omkringliggende vevet. Kroppen prøver da å fjerne bakterien eller viruset som forårsaker problemet. Som følge av denne prosessen kan det oppstå slim i lungene, noe som sammen med irritasjon i lungene fører til hoste og åndenød.

En lungeemboli er en blokkering av lungearterien som reduserer oksygenopptaket i lungen. En blodpropp som har oppstått et annet sted i kroppen og vandret i blodbanen, er som regel årsaken.

Behandling av lungeplager

Lungeplager kan behandles av ulike spesialister. Vanligvis er det fastlegen pasienter oppsøker først. Ved milde lungeplager kan fastlegen gi råd eller foreskrive medisiner. I andre tilfeller kan fastlegen henvise pasienter til en lungespesialist eller en lungefysioterapeut.